KI-gevinsten kan gi økt arbeidspress

KI-verktøy kan gi oss større frihet, nye ferdigheter og mer interessante oppgaver. Men teknologien kan også øke arbeidsmengden, redusere kontrollen over egen arbeidshverdag og gjøre det vanskeligere å koble av. Hvordan unngår vi at tiden vi sparer med KI bare fylles med nye oppgaver og økt tempo?

Av: Tage Wester

En ny rapport fra Nordlandsforskning, bestilt av regjeringen, peker på et viktig poeng: Det er ikke teknologien alene som avgjør hvordan KI påvirker arbeidsmiljøet, men hvordan den tas i bruk. Forskning på arbeidsdesign viser nettopp at konsekvensene av ny teknologi avhenger av hvordan oppgaver fordeles mellom mennesker og maskiner (Parker & Grote, 2022). Et sentralt spørsmål blir da hvordan KI vil forme arbeidsoppgavene våre og også endre rammene for arbeidet vårt.

En dansk studie fra 2025, som omfattet rundt 25 000 arbeidstakere i 7000 virksomheter, illustrerer utfordringen. Mens kontrollerte forsøk ofte viser store tidsbesparelser på enkeltoppgaver, fant studien at KI i praksis i gjennomsnitt sparte brukerne for bare 2,8 prosent av den totale arbeidstiden, det vil si drøyt én time i uken. Forklaringen på den ubetydelige endringen, var at den sparte tiden gikk med til nye oppgaver som å skrive og justere prompter, faktasjekke og kvalitetssikre det KI-genererte materialet eller til å tilpasse arbeidsflyten.

For HR og ledere viser dette betydningen av å kartlegge hvordan verktøyene påvirker medarbeidernes arbeidshverdag. Får de mer tid til faglig fordypning, kvalitet og læring, eller forventes de å produsere mer på samme tid? Før virksomheten ruller ut nye KI-baserte løsninger, bør man derfor avklare hva effektiviseringsgevinsten faktisk skal brukes til.

Kontroll blir en jobb i seg selv

KI kan produsere tekst, analyser og forslag som ser overbevisende ut. Problemet er at et godt førsteinntrykk ikke er noen garanti for kvalitet. Vi bør derfor være nøye med å kontrollere resultatene vi får. Samtidig er det ikke alltid så lett å opprettholde årvåkenheten når vi opplever at teknologien stort sett leverer.

Forskning på automatisering viser at det å overvåke systemer som vanligvis fungerer, kan svekke oppmerksomheten og gjøre det vanskeligere å oppdage feil (Parasuraman & Manzey, 2010). Samtidig kan det være tidkrevende å kontrollere hvert eneste svar grundig. Resultatet kan bli at KI-generert innhold sendes videre uten tilstrekkelig kvalitetssikring.

Dette omtales gjerne som workslop: innhold som ser polert og profesjonelt ut, men som mangler substans og påfører mottakeren ekstra arbeid. I en undersøkelse fra BetterUp (2025) rapporterte fire av ti respondenter at de den siste måneden hadde mottatt KI-generert innhold de oppfattet som nettopp dette. Omtrent halvparten oppga at de vurderte avsenderen som mindre kompetent, og 42 prosent rapporterte lavere tillit til vedkommende.

Med andre ord, hvis vi stadig må rydde opp i hverandres KI-rot, kan det som skulle gjøre oss mer effektive, i stedet skape merarbeid og svekke relasjonene våre.

Virksomheten bør derfor etablere tydelige forventninger til kvalitet før KI-generert innhold sendes videre. Team kan avtale hva som må fakta-sjekkes, hvem som har ansvar for sluttproduktet, og hvilke typer oppgaver som krever særlig grundig kontroll. Målet er ikke å kontrollere alt like mye, men å sørge for at kvalitetssikringen står i forhold til konsekvensene av feil.

Mister mening

En mindre synlig utfordring ved innføring av KI kan være at bruken av teknologien rokker ved arbeidets meningsbærende sider: Hva skjer når KI overtar oppgavene som gir oss mestring, faglig identitet og stolthet?

Mye av diskusjonen om KI har handlet om frykten for å miste jobben. Men det kan også være en risiko for å beholde jobben, samtidig som den endrer seg på måter som oppleves som et tap. Når oppgaver som tidligere krevde faglig skjønn, erfaring og kreativitet, automatiseres, kan vi oppleve at vi mister det som gjorde arbeidet meningsfullt for oss.

Rapporten fra Nordlandsforsknings peker på en risiko for fremmedgjøring og kompetansetap dersom KI overtar identitetsbærende oppgaver. Det er en viktig påminnelse om at ikke alle oppgaver bør automatiseres bare fordi det er mulig.

Ledere bør involvere medarbeiderne i vurderingen av hvilke oppgaver KI skal overta, og hvilke de fortsatt bør utføre selv. Spør hva medarbeiderne opplever som faglig givende, hvor de ønsker å utvikle kompetansen sin, og hvor menneskelig skjønn er særlig viktig. Bruk gjerne KI som sparringspartner eller støtte i arbeidsprosessen, men ikke automatisk som erstatning for hele oppgaver. Opplæring bør dessuten gi medarbeiderne mulighet til å prøve, feile og lære i trygge rammer.

Avtal spilleregler

Med KI-verktøy og agenter som kan jobbe parallelt, blir det stadig enklere å sette i gang flere oppgaver samtidig. Mens ett verktøy lager et utkast, kan et annet analysere data og et tredje forberede en presentasjon. Men selv om maskinene kan håndtere flere prosesser på én gang, har mennesker fortsatt begrenset oppmerksomhet.

Forskning viser at uferdige oppgaver kan trekke oppmerksomheten bort fra det vi holder på med, og svekke prestasjonen på neste oppgave (Leroy, 2009). Når vi stadig veksler mellom KI-tråder, varsler og oppgaver, risikerer vi å miste sammenhengende tid til konsentrasjon. Og når KI fyller ventetiden, kan også de små pausene som tidligere oppsto naturlig, forsvinne.

Noen KI-agenter fortsetter dessuten å jobbe etter at medarbeideren har logget av. Da kan terskelen bli lavere for å sjekke resultatene på kvelden eller starte ‘én liten oppgave til’. Teknologien trenger ikke i seg selv å forlenge arbeidsdagen, men den kan gjøre det lettere å la arbeidet flyte inn i fritiden.

Her kan teamet avtale noen enkle spilleregler: Begrens antall samtidige arbeidsprosesser når oppgavene krever konsentrasjon, avtal når KI-resultater skal følges opp, og legg inn reelle pauser mellom oppgaver. Ledelsen må samtidig være tydelig på forventningene til tilgjengelighet utenfor arbeidstid. Det hjelper lite å oppfordre medarbeiderne til å koble av dersom lederne selv sender signaler om at arbeid på kveldstid er normalen.

Arbeidsmiljøloven gjelder fortsatt

Implementering av KI i virksomheten er også et spørsmål om arbeidsmiljø.

Fra 1. januar 2026 tydeliggjør arbeidsmiljøloven § 4-3 blant annet betydningen av arbeidsmengde, tidspress og støtte i arbeidet. Det er faktorer som blir særlig relevante når KI endrer tempoet, arbeidsflyten og forventningene til hva den enkelte skal levere. Arbeidsmiljøloven § 4-1 stiller dessuten krav om at organisering, ledelse og teknologi skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.

For HR betyr dette at KI bør inngå i virksomhetens ordinære kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet. Her bør det kartlegges både om medarbeiderne bruker verktøyene og om de opplever dem som nyttige. I tillegg er det viktig å undersøke om medarbeiderne opplever at arbeidsmengden øker, om pausene forsvinner, om de har nødvendig støtte og opplæring, og om de fortsatt opplever kontroll over egen arbeidshverdag.

Arbeidsmiljøloven § 4-2 understreker dessuten arbeidstakernes og de tillitsvalgtes rett til informasjon, opplæring og medvirkning ved utformingen av systemer som brukes i planlegging og gjennomføring av arbeidet. Dersom KI brukes til å planlegge, fordele eller styre arbeid, er det derfor viktig å involvere de som berøres tidlig i prosessen.

Skal KI brukes til å overvåke eller måle ansattes tempo og prestasjoner, må virksomheten også vurdere reglene om kontrolltiltak i arbeidsmiljøloven kapittel 9. Slike tiltak må ha saklig grunn, være forholdsmessige og drøftes med arbeidstakernes representanter etter lovens krav.

Den norske samarbeidsmodellen gir oss et godt utgangspunkt for å håndtere disse spørsmålene. Tillitsvalgte, verneombud, HR, ledere og medarbeidere bør involveres før nye verktøy og arbeidsformer er etablert, og ikke etter at belastningene viser seg.

Hvem skal få gevinsten av KI?

KI kan gi oss mer tid, større kapasitet og nye muligheter. Men tidsgevinsten blir ikke automatisk til en bedre arbeidshverdag. Den kan like gjerne bli brukt til å øke arbeidsbelastningen, fylle kalenderen og produsere mer.

Derfor bør virksomheten avklare allerede ved innføringen hvordan gevinsten skal fordeles: Hvor mye skal gå til økt oppgavevolum, og hvor mye skal brukes til bedre kvalitet, faglig utvikling, samarbeid og nødvendige pauser? Dette er ikke spørsmål som den enkelte medarbeider bør måtte løse alene. Det krever tydelige prioriteringer fra ledelse, HR og reell medvirkning fra dem som gjør jobben.

KI-avtalen som regjeringen og de åtte hovedorganisasjonene i norsk arbeidsliv signerte 2. oktober, løfter nettopp fram betydningen av at KI innføres i tråd med arbeidsmiljøloven. Rapporten fra Nordlandsforskning peker på at den norske samarbeidsmodellen har viktige fortrinn i møte med ny teknologi, i form av å legge til rette for åpenhet, medvirkning og opplæringsstøtte. Den avgjørende oppgaven ligger nå i hvordan dette omsettes til praksis i virksomhetene. Dersom utfordringen ikke møtes med bevisste valg etter arbeidsmiljølovens prinsipper, er det fort gjort at KI-gevinsten kun gir et høyere tempo - at hjelpemiddelet blir et hamsterhjul.

Kilder:

KI kan utfordre arbeidsmiljøet (rapport):
https://www.regjeringen.no/no/...

Humlum og Vestergaard 2025: "Large Language Models, Small Labor Market Effects"
https://papers.ssrn.com/sol3/p...

KI-avtalen mellom regjeringen og hovedorganisasjonene 2026-2029:
https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/Statlig-arbeidsgiverpolitikk/ki-avtalen/innsikt/ki-avtalen-2026-2029/id3174095/

Artikkel er publisert i HR Magasinet nr. 07-26