Når den sosiale usikkerheten hemmer deg på jobb

Av Vibeke Helsør

Nedstengning, hjemmekontor og digitale løsninger. For noen har tiden på hjemmekontor gitt en kjærkommen pause fra alle de krevende mellommenneskelige utfordringene vi møter på jobb. Småprat rundt lunsjbordet eller ved kaffemaskinen, å ta ordet på et møte, holde en presentasjon eller være virksomhetens ansikt utad.

For noen har ubehaget ved å «ta plass», eller få «søkelyset» på seg, vært der fra før, men kjennes kanskje mer plagsomt nå etter pandemien. For andre kan dette være en ny erfaring.

«Viktor» fortalte meg at han hadde brukt mye tid på å grue seg til å komme tilbake til arbeidsplassen etter måneder med nedstengning. Han beskrev tiden på hjemmekontoret som «dobbel». På den ene siden hadde det vært deilig å «trekke seg tilbake» på hjemmekontoret, slippe den plagsomme nervøsiteten ved å skulle presentere noe foran kolleger eller snakke med lederen sin ansikt til ansikt. Og han hadde sluppet unna mange av de situasjonene der han følte seg så utilpass, som når han traff en kollega i gangen og følte han måtte «slå av en prat». Men følelsen av ikke å passe inn og ikke mestre var bare blitt enda sterkere og motivasjonen for jobben dalende under koronaen.

Alle kan gjenkjenne den sosiale angsten

Det kan være første dag i den nye klassen, når du går på en fest uten å kjenne noen andre, eller når du skal si meningen din på et foreldremøte eller i ledergruppen. I sin milde form skjerper angsten deg, gjør deg litt nervøs, øker selvfokuset og du passer på slik at andre skal få et godt inntrykk av deg. Uten den kunne du komme til å såre andre og gjøre ting som gjorde at andre nettopp ville vurdere deg negativt. For å sikre at vi har en plass i det sosiale fellesskapet, er vi helt avhengig av denne nyttige mekanismen.

Det er bare gradsforskjeller fra det å være sjenert og tilbakeholden, via sosial engstelighet til sosial angstlidelse der reaksjonene på krevende situasjoner har gått for langt. Da hemmer den sosiale angsten oss og gjør det vanskelig å fungere i arbeid og ta del i det sosiale livet. Selv om dette er en av de vanligste psykiske lidelsene, kjenner mange med sosial angst seg alene og forskjellig fra alle andre.

For «Viktor» føltes det både flaut og skamfullt at han var så ukomfortabel på jobb og redd sammen med andre mennesker og for hva de tenkte om ham. Da ble det viktig å minne ham på at angsten for andre mennesker og for å bli vurdert negativt, rett og slett er menneskelig og normal. Og at det er mulig å ta kontroll over den.

Den onde sirkelen ved sosial angst

Mye står på spill i sosiale situasjoner. Når kroppen oppfatter at det er fare på ferde, skrur den på alarmsystemet, også kalt kamp-flykt systemet. Typiske kjennetegn er hjertebank, vondt eller klump i magen, varme kinn og skjelving på hendene, og et påtrengende ønske om å komme seg bort. Mennesker som opplever sosial angst tolker denne følelsen og det som skjer i kroppen, som et bevis på at det er noe galt med dem og blir enda mer redde.

«Viktor» forstod at om han skulle få det bedre med sin sosiale angst, ville det innebære å jobbe med å akseptere at kroppen hans reagerte med angst i situasjoner som er blitt forbundet med «sosial» fare, uten at han fikk angst for denne angsten.

Å jobbe med angsten

Nå var «Viktor» noe tilbake på kontoret og måtte «mingle» med kollegene sine igjen. Tankene på at han var rar og annerledes, og at ingen ønsket å bli kjent med ham, trigget angsten.

Han var klar over at tankene var overdrevne, men likefullt var de svært troverdige og fikk kraft over ham når han grudde seg til å gå til lunsj eller han satt i kantina og det ble stille mellom ham og kollegene. «Viktor» var kjent med at vi mennesker er veldig mye mer kritiske til oss selv enn det andre er, og når jeg forklarte at mennesker som plages med sosial angst ofte har utviklet urimelig høye standarder for seg selv, var det noe han kunne kjenne seg igjen i. Etter hvert kom Viktor selv opp med mer realistiske og nyanserte forventninger til seg selv og andre som han kunne minne seg selv på når angsten kom. Slike støttetanker er gode å ha når katastrofetankene skal testes ut.

Et treningsopplegg

«Viktor» hadde utviklet flere strategier som hjalp ham å dempe og skjule angsten, for eksempel å unngå øyekontakt, «komme sent og gå tidlig» både i fysiske og digitale møter og å virke opptatt når kolleger gikk forbi kontoret hans. Han innså at han brukte mye energi og oppmerksomhet på dette samtidig som han var «sikker på» at det ville bli sosial katastrofe dersom han ikke gjorde dette.

Vi tok utgangspunkt i hvordan «Viktor» ønsket å ha det på jobb. Han hadde lyst til å bli bedre kjent med kollegene og slutte å grue seg til å gå til lunsj. Sammen utformet vi mål som å si «hei» til kollegene når han møtte dem og når de tittet inn på kontoret hans. «Viktor» måtte legge bort strategiene sine. I stedet skulle han øve på å se andre i øynene og han skulle invitere en kollega med når han gikk til lunsj. For «Viktor» innebar dette å teste ut antagelsene om at kollegene ikke ville bli kjent med ham, at han ikke kom til å finne på noe å si, og han fikk testet ut hva som virkelig skjedde dersom han så folk i øynene.

Erfaringen til «Viktor» var at han fortsatt kjente seg nervøs i situasjonene, og det var ikke alltid lett å finne temaer å snakke om. Etter hvert kunne han likevel akseptere dette som normale opplevelser som han ikke trengte å være så opptatt av. Når han øvde på å ha blikkontakt, fikk han også med seg at blikkene han fikk tilbake i alle fall ikke var uvennlige, og at flere at de som tittet inn på kontoret ofte bare ville si hei.

Arbeidsgiver kan bidra

For arbeidsgivere er det viktig å forstå hvordan sosial angst kan påvirke oppgaveløsning og samarbeid på arbeidsplassen. For mange går tid og oppmerksomhet med til å grue seg og å forsøke å unngå situasjoner, personer og oppgaver. Tilbakemeldinger kan oppfattes som mer kritiske enn de var ment. Unngåelsen og tilbaketrekkingen kan igjen mistolkes av kolleger og ledere som manglende interesse og motivasjon. Slik oppstår det lett misforståelser.

Underveis i arbeidet vårt leverte «Viktor» et førsteutkast til en rapport. Men feedbacken han fikk, tolket han som «total slakt». Nå strevde han med å komme i gang med et nytt utkast. Han utsatte, var ukonsentrert og fryktet det han skrev, ikke ville holde mål. Han brukte mer tid enn forventet, noe han klandret seg selv for.

Viktors leder la også merke til at det tok lang tid med rapporten og spurte ham om det var noe han trengte fra henne? «Viktor» bestemte seg for å ta imot lederens invitasjon til dialog, men ønsket ikke at merkelappen «sosial angst» skulle klistre til pannen hans. Han valgte å legge vekt på at han var usikker på hvor han skulle legge lista og at han ofte lurte på om det han leverte fra seg var godt nok. Leder forstod da at overfor «Viktor» var det å avklare forventninger spesielt viktig. Nå ble det også lettere for henne å fortelle «Viktor» at han nok ofte leverte over det som kreves. Dette overrasket ham, samtidig som det hjalp ham å senke skuldrene noe, og arbeidet gikk fortere unna. Lederen foreslo hyppigere samarbeid med kolleger om oppgaver. Det gav «Viktor» nyttig kjennskap til hvor de andre la lista og viktig «mengdetrening» i sosiale situasjoner.

Få til samarbeid om løsninger

De aller fleste av de som plages med sosial angst er i jobb, og de søker sjelden hjelp av profesjonelle. Konsekvensene er ofte mindre glede i jobben, en følelse av å ikke mestre og ikke kjenne seg trygg på arbeidsplassen. Den sosiale angsten kan bli kilde til stress og sykefravær og begrense karrieren.

Erfaringen er at med samtale, kartlegging og arbeidsplassen som treningsarena kan den enkelte få til mye. Finner vi i tillegg gode måter å involvere leder, HR-avdeling, bedriftshelsetjenesten eller kolleger på, kan vi få til enda mer.

Til den ansatte

• Vurder hvor åpen du ønsker å være, men ha som utgangspunkt at arbeidsgiver vil deg vel
• Fokuser på motivasjon og kompetanse og hva du vil utvikle deg på
• Bruk arbeidsplassen som treningsarena
• Vær så konkret du kan på hva du ønsker støtte på

Til arbeidsgiver

• Skaff deg kunnskap om vanlige psykiske problemer
• Ta deg tid til å lytte til den ansatte
• Opptre støttende og respektfullt
• Let etter den ansattes styrker og hvordan disse kan utnyttes på arbeidsplassen
• Sett arbeidsrelaterte mål sammen med den ansatte

Lyttetips til deg som vil vite mer om sosial angst og hvordan overvinne den:

NRK - Ekko

NHI - selvhjelpskurs

Artikkelen ble opprinnelig publisert i HRmagasinet, 06-21