Hva ville Ole Brumm gjort?

Av Rolv Mohn

Nasse Nøff er en liten, bekymra gris, Tussi er et veldig trist esel og Ugla skal hele tiden være så klok. Mens Ole Brumm bare er. Gjennom sin væremåte, viser Brumm oss en annen 'livsstil' enn Uglas, Nasses og Tussis. Vi kan bare være, som en kontrast til hele tiden å måtte gjøre, tenke og fylle en rolle. Dette hevder forfatteren Benjamin Hoff i boka «Tao med Ole Brumm» (1982).

Karakterene i A. A. Milnes opprinnelige bok om Ole Brumm og vennene hans er nydelig lesning. Jeg husker Torbjørn Egners varme stakkato-stemme lese i NRK-radio. Og E.H. Shepards fine tegninger! Ikke flate, sukkersøte Disney-Brumm-figurer, men en skarpt tegnet undrende bjørn med hode på skakke, et veldig trist esel som nesten ikke greier å holde hodet oppe og en skjør, tufsete grisunge.

Dyrene i Hundremeterskogen havnet oppi all slags hverdagseventyr: Alt fra å sanke honning (med luftballong!) til det å finne ut av hva tigergutter liker (tran, selvfølgelig!). Ole Brum er en fyr full av undring, umiddelbar og på oppdagelsesferd. Vennene er ofte ganske hemmet og preget.

Mine tanker, følelser og handlinger har vært preget av bekymringer for ikke å strekke til, tristhet over livets nederlag og kampen for å forsøke å bli en klok gutt og etter hvert mann og psykolog.

Og mange av de lederne og medarbeiderne jeg møter, har det på samme måte. Ytre sett, og objektivt sett, kan de ofte vise til sterke resultater, men de kjenner det ikke slik på innsiden. Der er de fulle av Nasse-, Tussi- og Ugla-vesener. Mange har vært så opptatt av alt de skal prestere at hjernen jobber i «gjøre-modus» på overtid. Når kvelden kommer, er de fortsatt koplet på «to-do»-listene sine. Tanker og følelser blir vonde, og hjernen strammer seg til i fastlagte tankespor. Ikke lett å sove da! Og ikke godt å være menneske.

Av og til har de jeg møter i veiledning, samme forhold til Ole Brumm som meg, og i løpet av kort tid kan vi bruke historiene om Brumm og felles opplevelser til inspirasjon. Huff, så lett det er å bli en besserwisser à la Ugla, fylt av tristhet som Tussi, eller engstelig og urolig som Nasse! Men: Er det mulig å herme litt mer etter Brumm i hverdagen? På jobb? I møte med familien? Hjem og tren! Hva er «bare å være»? Hva ville Brumm gjort? Kjenner du noen som ligner Brumm på jobb eller i vennekretsen?

Noen har ikke noe forhold til Ole Brumm, men er interessert i å høre litt eventyr. Og jeg forteller, de spør. Og jeg forteller hvordan historiene virker på meg, og de smaker på om de kan virke slik på dem også, eller om de får assosiasjoner som gjør at de kan lage sin egen fortelling.

Vi jobber med å akseptere våre indre urolige Nøffer, overveldende triste Tussier og smart-ass-Ugler og forsøker litt oftere å møte verden med Brumms stil. Fredfull undring over bare å være til. Til glede for oss selv, og ofte til glede for dem vi er sammen med. På jobb og hjemme.

Lesetips og inspirasjon til artikkelen: Tao med Ole Brumm av Benjamin Hoff, Emilia forlag, 1988.

Artikkelen er opprinnelig publisert i Personal og ledelse, 05-2020