Av Marianne Torsnes

Tøffe livsbetingelser krever sitt, enten det er tap av nære personer, økonomiske bekymringer, opplevelsen av ikke å mestre eller ha tilstrekkelig kontroll over egen jobbsituasjon. Det å ha et liv som er så fullt og hektisk at pusterommene forsvinner, kan også være krevende over tid. Men – vi mennesker er samtidig rustet for å tåle livet, med alle dets små og store belastninger! Stress er en del av det å leve. Og ingen går vel gjennom livet uten å havne i små og store situasjoner som krever sitt.

Stress kan nemlig også være stimulerende og positivt. Å møte og mestre en utfordring, heller enn å bli overveldet, gir glede og selvtillit. Tøffe og krevende situasjoner kan få frem det beste i oss, og løfte oss til nivåer vi ikke alltid trodde var mulig. På engelsk sier man «rise to the occasion», og det er jo nettopp det som skjer. Man reiser seg, retter seg opp og vokser på å håndtere vanskelige situasjoner godt.

Likevel – om du i en periode i livet kjenner at skuldrene blir høyere og høyere og gleden mindre og mindre, er det god grunn til å stoppe opp og ta et overblikk. Trenger jeg å rigge om noe i livet mitt for å få det bedre? Hva kan jeg ta tak i og gjøre noe med? Og ikke minst; hva trenger jeg bare å akseptere eller forsone meg med? Å akseptere de tingene i livet som ikke kan endres og «som er som de er» eller «ble som de ble», tar i seg selv bort mye stress og uro.

Hvordan du tenker om eget stress, gjør en forskjell

Vi kan altså gjøre vårt beste for å rigge et så godt og balansert liv som mulig, og vi kan jobbe med å akseptere det vi ikke kan gjøre noe med. I tillegg kan vi endre måten vi tenker om stress på. For hvordan vi tenker om stress gjør en betydelig forskjell. Ikke bare kan du bli mindre stresset, du kan også redusere de negative helseeffektene stress kan ha. Kanskje kan kunnskap om sammenhengen mellom stress og kroppslige reaksjoner få deg til å tenke på en ny måte?

I en studie ved Harvard University undersøkte man dette. I studiet ble alle deltakerne bedt om å holde en fem minutters presentasjon av seg selv foran et ekspertpanel, noe deltakerne var fullstendig uforberedt på. Ikke bare det, de skulle presentere sine svake sider. For å øke stressnivået, hadde panelet som skulle vurdere deltakerne blitt bedt om å se bort, himle med øynene, sukke og så videre. Herlig. Dette kalles en sosial stresstest. Ikke uten grunn! Se for deg at det er du som holder denne presentasjonen om dine svake sider. Der står du... Kameraet ruller og går, og du har en kjip og kritisk gjeng foran deg. Bare fire og et halvt minutt igjen... Og når motet daler og stressystemet fyrer for fullt, får du i tillegg en matteprøve som du skal svare på der og da. Nå toppes det hele med at panelet gir deg ekle og nedsettende kommentarer. Ser du det for deg? Kan du kjenne stresset bare ved tanken? Nettopp.

Hadde du stått der nå, ville du kjent noen kroppslige tegn på stress. Vi er litt forskjellige med hensyn til hva vi merker best i en skikkelig stresset situasjon. Typiske reaksjoner at hjertet slår fortere og at pusten blir raskere. Kanskje pipler svetten frem og kanskje begynner stemmen å skjelve. Kanskje blir du tørr i munnen. Dette har vi lett for å ta som tegn på at vi ikke mestrer situasjonen. «Shit, nå blir jeg stressa!» (Ikke spesielt velartikulert når trykket er på topp, nei). «Hjelp, nå banker hjertet alt for fort og stemmen skjelver, jeg må roe meg ned!» Og kanskje også: «De andre kommer til å se det, jeg kommer til å dumme meg ut!». Denne måten å tenke på gjør deg ikke akkurat mindre stresset. Tvert i mot.

Tolkning av kroppslige stressreaksjoner

Hva du tenker når stresset kommer, handler mye om hvordan du tolker det som skjer i kroppen. Så hva om du i stedet betrakter den raske pusten og hjertebanken som tegn på at kroppen mobiliserer for situasjonen du er oppe i? At kroppen din jobber med deg, heller enn mot deg?

I studiet fra Harvard endret man nettopp måten å tenke rundt stress på hos en gruppe deltakere. Denne ene gruppen ble lært opp i å tenke på stressreaksjonene som noe som hjelper deg. Kunnskapen de fikk, var blant annet dette: «Hjertebanken forbereder deg på action. Den raske pusten gjør at hjernen får mer oksygen». Dette er en helt annen måte å forstå og tolke kroppslige stressreaksjoner på.

Den andre gruppen fikk ingen slik opplæring. Så fikk begge gruppene den samme sosiale stress-testen. Du vet, den testen du skulle hatt veldig mye for å bli med på. Hva skjedde? Gruppen som hadde fått kunnskap om kroppslige stressreaksjoner klarte seg langt bedre. De opplevde seg selv som mindre stresset (der de sto og snakket om sine svake sider foran den kjipe gjengen). Og de opplevde seg selv som tryggere og mer samlet. Men ikke bare var opplevelsen annerledes, viste det seg. Også fysiologien var annerledes. Selv om hjertet fortsatt banket raskere enn ellers, kunne forskerne se at blodårene var mer åpne. Blodårene var altså mindre innsnevret enn hos dem som ikke hadde denne kunnskapen. Blodårene så faktisk mer ut som om deltakerne var i en situasjon fylt med glede.

Så neste gang ...

Den sosiale stresstesten er designet for å få frem negativt stress og prestasjonsangst. Og heldigvis havner de færreste i så tilspissede settinger. Men mange av oss er fra tid til annen i stressende situasjoner. Å holde en krevende presentasjon på jobb kan for mange være et godt eksempel. Kanskje er den ekstra viktig, kanskje er tilhørerne bare sånn passe interessert og kanskje er du redd for ikke å være mega-super-fantastisk-brilliant. Da kan stresset fort komme: Det koker i toppen og hjertet banker. Så neste gang du står der, kan du jo kanskje tenke noe sånt som: «Okey, hjertet mitt banker i vei her. Det betyr bare at kroppen min hjelper meg å mobilisere i denne situasjonen. Det går bra og det går over!»

Det du nettopp har lest er basert på Kelly McGonigals TED talk «How to make stress your friend». Kelly McGonigal er psykolog ved Stanford University og hennes TED talk finnes blant mange godbiter på www.ted.com.

Artikkelen er publisert i Personal og ledelse, 01-14