Moment

Kan KI ta vare på menneskelige behov?


Artikkel: Hvordan vil kunstig intelligens påvirke vårt arbeid og våre arbeidsplasser?

Events

Av: Tage Wester


De siste årene har vi vært vitne til en aldri så liten revolusjon innenfor teknologiske løsninger basert på kunstig intelligens (KI). Hvordan vil denne utviklingen kunne påvirke vårt arbeid og våre arbeidsplasser – og hvordan kan kunnskap om arbeidspsykologi bidra til å gjøre at de teknologiske fremskrittene kan integreres og brukes i tråd med menneskelige behov?

Ikke ukjent at nyutvikling skaper uro

Alle større teknologiske endringer i arbeidslivet har skapt både frykt og usikkerhet, men også nye muligheter og fremtidstro. På 60-tallet, da maskinene kom for fullt i industrien, var det stor bekymring for at vi ville få omfattende arbeidsledighet med sosial uro, og at samfunnet i verste fall kunne bryte helt sammen. Vi vet i ettertid at resultatet i hovedsak ble et mer spesialisert arbeidsliv med mange flere kunnskapsarbeidere, samtidig som mange stillinger faktisk ble overflødige og det medførte en krevende omstilling for svært mange. Noe av det samme så man ved overgangen til EDB-løsninger på 80- og 90-tallet.

Kunstig intelligens gir oss både utfordringer og nye muligheter

Kunstig intelligens viser til maskiners evne til å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig vurderingsevne. Dette kan inkludere talegjenkjenning, beslutningstaking og til og med kreativitet. KI bruker algoritmer og maskinlæringsteknikker som gjør det mulig for datamaskiner å gjennomføre beslutninger basert på læring. Siden maskiner jobber raskere enn mennesker, åpner dette også for helt nye muligheter innen intelligent automatisering.

De fleste har nok fått med seg morsomme bilder laget med verktøy basert på kunstig intelligens. En del har også fått testet arbeidsrelaterte innovasjoner som automatisk å generere CV, å lage raske sammenfatninger basert på store mengder tekst og å gjøre intelligente søk i dokumentarkiver. Når disse verktøyene de seneste årene har blitt vesentlig kraftigere, har de også blitt i stand til å høres ut som kjente artister.

For eksempel synger en KI-versjon av Johnny Cash «I'm a Barbie girl» uten et snev av selvironi. Amazon har innrømmet at de har en plan om å lage bøker av høy kvalitet produsert av en KI. Den pågående streiken blant skuespillere og manusforfattere i Hollywood har også delvis bakgrunn i frykten for å bli erstattet av slike verktøy. Det blir mer og mer tydelig at KI representerer både helt nye muligheter for arbeidslivet og samtidig skaper stor usikkerhet og bekymring.

Foreløpig lite bruk i norsk næringsliv

Undersøkelser fra USA viser at 77% av næringslivet allerede bruker eller utforsker KI-verktøy. Blant bedriftene er det 35% som allerede bruker KI-løsninger, og 42% som vurderer og tester muligheter for fremtidig bruk (kilde: https://www.zippia.com/advice/...). I Norge er det foreløpig litt annerledes. En undersøkelse fra Abelia viste nylig at bare 344 av 2295 forespurte virksomheter bruker KI, og at bare 5% av disse igjen bruker verktøyene «i stor grad». I tillegg har ni av ti norske virksomheter foreløpig ingen retningslinjer for bruk av KI.

Trolig skyldes forsinkelsen i Norge at utviklerne av KI-verktøy foreløpig ikke har satset på mindre språkgrupper. Men det er nok bare et spørsmål om tid før en bølge av slike verktøy vil bli introdusert og prøvd ut på norske arbeidsplasser.

KI-verktøy med ulike funksjoner

Når det gjelder de konkrete KI-verktøyene som vil påvirke arbeidslivet fremover, vil vi noe forenklet kunne sortere disse i fagspesifikke, generelle produktivitets-verktøy og støtte-funksjoner. Vi vil tillate oss noen gjetninger over hvordan dette vil kunne brukes i arbeidslivet og hvordan det eventuelt vil både skape usikkerhet og krav til endring, men også kunne støtte ledere og medarbeidere.

De fagspesifikke løsningene vil nok prøves ut i de fleste større bransjer med varierende resultater. Eksempler på dette kan være KI spesifikt for advokatbransjen som kan gjøre intelligente søk i dokument- og lovtekster. Det arbeidet som før kunne ta mange timer for kvalifiserte jurister, vil nå kunne utføres med høy presisjon på få minutter. De løsningene som fungerer godt, vil i beste fall frigjøre tid til mer spesialiserte oppgaver, men også trolig stille krav til omstilling og ny kompetanse. Mens noen av dagens oppgaver og jobber vil forsvinne, vil det nok også, som ved tidligere teknologiske overganger, oppstå en hel del nye muligheter og roller som følge av disse løsningene.

Produktivitetsverktøy er mer generelle og kan benyttes på tvers av bransjer. Eksempler kan være digitale assistenter som hjelper med tidsstyring, prioritering og planlegging m.m. Mange slike verktøy er tilgjengelig allerede i dag, men vil bli både mer integrerte i datastrømmen og mer intelligente, og dermed nyttigere enn tidligere. Kanskje til og med uunnværlige i et krevende arbeidsliv.

Støtte-verktøy basert på KI tenker vi kan bevisstgjøre og hjelpe med balansering for organisasjoner og arbeidstakere på temaer som stress-monitorering og arbeid/hvile, tidlige tiltak for å forebygge psykiske helseplager samt lavterskel-løsninger for coaching og til og med helsehjelp. Disse verktøyene vil nok også være mulig å skreddersy for å ivareta arbeidstakere spesielt i krevende overganger, enten det gjelder hjelp til omstilling og kompetanseheving, informasjonstilgang eller for effektivt å koble på støttesystemer og HR-ressurser der det trengs.

Veien videre med KI - til ettertanke

Selv innenfor en positiv forståelse av hvordan KI vil påvirke arbeidslivet, vil det fortsatt være store utfordringer knyttet til omstillingsprosesser og den «nye normalen». Hva vil være utfordringene, og hvordan kan vi bruke kunnskap om arbeidsliv og psykologi for å ivareta de menneskelige behovene? Det digitale arbeidslivet og de nye verktøyene krever menneskekunnskap for å implementeres på gode måter. Samtidig gir utviklingen også nye muligheter for å utvikle og tenke rundt støtte-verktøy basert på KI.

En viktig oppgave for de organisasjonene som benytter seg av KI fremover, vil være å konkretisere hvordan den faktiske arbeidshverdagen vil påvirkes. Hvordan vil måten man gjennomfører møter, driver opplæring, kommuniserer og deler informasjon, driver ledelse og utviklingsarbeid påvirkes? Og hvordan kan de nye verktøyene også brukes til å støtte medarbeidere i krevende omstillinger på disse områdene?

KI-VERKTØY

Produktivitet

Støtte

Artikkelen er opprinnelig publisert i HR-magasinet, 06-23