Våg å regne med et ja!
Tenker du at du bør klare oppgavene dine selv, at å be om hjelp avslører inkompetanse? At andre egentlig har nok med sitt? Det er stor sannsynlighet for at du tar feil.
I dagens arbeidsliv er det kanskje ikke mulig å lykkes uten å be om støtte. På mange arbeidsplasser er det å gi hverandre hjelp noe helt selvfølgelig, noe det oppfordres til fordi det er viktig for læring, utvikling og innovasjon. Dermed er det også positivt for bunnlinjen. På hjemmekontoret kan det føles som kollegaer og ledere er lenger unna, mens behovet for bistand kanskje er enda større enn før.
Sosialpsykolog Heidi Grant har skrevet boken «Reinforcements: How To Get People to Help You» (2018). Der referer hun til egen og andres forskning på det å be om og motta hjelp. Hennes budskap er at for å få den hjelpen vi trenger, er ståstedet vårt avgjørende; vi må gjøre det klart for andre at vi trenger assistanse, være konkrete, spørre direkte og følge opp i etterkant.
Andre vil gjerne hjelpe
Ifølge Grant undervurderer vi ofte hvor villige andre er til å hjelpe. Dette kan skyldes at utgangspunktet vårt er feil når vi vurderer å be om noe fra andre. Vi tenker på all tiden det vil koste vår kollega, at det er for mye å be om og hvor flaut det blir hvis han eller hun svarer nei. Vi glemmer hvor godt det føles å gi noe til andre. Mange beskriver at det kan kjennes dypt meningsfullt og gi påfyll av energi å hjelpe en som trenger det. Den du ber om råd, kan ofte kjenne seg kompetent og glad for å kunne dele kunnskap. Du har kanskje også kjent på hvor fint det kan være å bli spurt om et faglig råd?
Grant mener at noe av det som holder oss tilbake, er tanken på at det å be om hjelp betyr at jeg ikke klarer jobben min, at jeg er inkompetent og at jeg er dum. Mange henger kanskje fast i holdningen om at jeg må løse problemene mine selv. Dermed blir det å spørre om assistanse, forbundet med skam. Vi skal selvfølgelig ikke be om hjelp til oppgaver vi fint kan klare selv, men for organisasjonens læring og teamenes effektivitet er det avgjørende at vi ber om bistand fra hverandre når vi trenger det.
En forestilling vi kan ha, er at andre verken har tid til eller ønsker å hjelpe. At det å be om hjelp er å kreve for mye av mine kolleger. Fra forskningen vet vi at det å bistå andre gir oss godfølelse og styrker bånd. Mennesker er født empatiske, med noen få unntak. Fra evolusjonens side er vi flokkdyr og avhengig av hverandre, så gjensidighet ligger i vår natur. En viktig drivkraft for mennesker er prososial motivasjon. Det er kjent gjennom flere sosialpsykologiske studier at å hjelpe andre gir en sterkere lykkefølelse enn å gjøre noe for seg selv. Motsatt oppleves det å avslå en bønn om hjelp, for de fleste av oss som det å bryte sosiale normer. Det er forbundet med sterkt ubehag og er noe vi vil forsøke å unngå. Så våg å regne med et ja!
Vi glemmer hvor godt det føles å gi noe til andre.
Ingen er tankelesere
Når vi er overveldet av arbeidsmengden på jobb, tror vi gjerne at det er åpenbart for kollegaene våre også hva vi trenger. Grant påpeker at denne antagelsen om at våre behov er åpenbare for andre, er en illusjon. Selv de som ser deg hver dag, vet antakelig ikke hva du trenger. I tillegg er mange av oss tilbakeholdne med uoppfordret å tilby hjelp til kolleger, siden det kan oppleves som invaderende. Grant refererer til forskning som viser at så mye som 90% av hjelpen kolleger gir hverandre, er en direkte følge av forespørsler. Så vær ærlig og formuler i klartekst hva du trenger støtte til!
Spør direkte
Å være spesifikk og konkret er også avgjørende for at du skal få den hjelpen du trenger. Men det er lettere sagt enn gjort. Når vi strever, mister vi ofte oversikten. Det blir vanskelig å vite akkurat hva det er vi trenger, og det virker kanskje enklest ikke å involvere andre. Da er det ofte nødvendig å sette av tid til å reflektere over arbeidssituasjonen din og oppgavene dine. Hva stresser deg mest? Er det kunnskap, hjelp med prioriteringer, avlastning eller mer tid du trenger? Først når du har avklart dette, blir det mulig å formulere hva du har behov for.
Ofte kjennes det mer komfortabelt å skrive en e-post eller sende en melding til en kollega eller leder heller enn å spørre om hjelpen ansikt til ansikt. Bak dette ligger gjerne frykten for å få et nei. Ved å unngå å spørre direkte, beskytter vi oss mot ubehaget ved å risikere å bli avvist. Sosialpsykologiske studier viser at å spørre om noe ansikt til ansikt øker sannsynligheten for å få ja. På hjemmekontoret betyr det at du bør bruke telefon eller digitale kanaler som Teams eller lignende. Eller benytt sjansen neste gang du er innom jobben. Når du er tydelig på at det er akkurat denne personen du ønsker bistand av, øker hans eller hennes motivasjon til å gi deg det du spør om.
Velger du likevel å be om hjelp på e-post, unngå så langt du kan å sende felles e-poster. Har du noen gang mottatt en slik e-post og tenkt at her har sikkert noen andre allerede tilbudt seg å trå til uten å sette deg på kopi? I så fall forstår du hvorfor Grant ikke anbefaler denne kanalen. Den medfører som regel pulverisering av ansvar. Det er ingen som egentlig føler seg kallet. Ifølge Grant er det bedre å sende 20 individuelle e-poster enn én felles e-post.
Husk å takke for hjelpen!
Når du har fått den assistansen du ba om og prosjektet er i havn, presentasjonen ble ferdig, salget er landet eller du har kommet videre med et problem du stod fast på, fortell hvordan det gikk til den som hjalp. Ingen liker å gi dårlige råd, så gi tilbakemelding om at bidraget var nyttig, at det din kollega bidro med var verdifullt, og at det gjorde en forskjell. Da kan hjelperen kjenne seg dyktig og effektiv, oppleve glede og bli motivert til å bistå deg eller dine kolleger igjen. Slik kan det bygges en kultur på arbeidsplassen der vi stadig rekker hverandre en hjelpende hånd. I dagens arbeidsliv trenger vi alle den hjelpen vi kan få.
Slik blir du bedre til å be om hjelp:
- Husk at det å be om hjelp ikke betyr at du ikke klarer jobben din, er dum eller bør skamme deg. Andre vil gjerne hjelpe og kan oppleve det meningsfylt.
- Fortell andre at du trenger hjelp, hvis ikke kan de ikke vite det.
- Vær konkret på hva du ønsker hjelp til.
- Spør ansikt til ansikt. Må du bruke e-post, gjør det personlig.
- Gi tilbakemelding til den som hjalp deg.
Har du lyst til å høre sosialpsykolog Heidi Grant snakke om det å be om hjelp, lytt til hennes TED foredrag «How to ask for help - and get a yes» fra juni 2019 og Harvard Business Reviews podcast Women at work, sesong 6, episode 1.
Artikkelen er opprinnelig publisert i Personal og ledelse, 07-2020