You had me at hello

Av Kia Flemmen

Flere felt innenfor psykologien har vært opptatt av førsteinntrykk. Sosialpsykologien forteller oss at vi er raske til å danne oss et inntrykk av mennesker vi treffer, og basert på dette danner vi oss skjemaer for hvordan vi antar at mennesker vil være i framtiden. Dersom vi oppfatter en person negativt i første møte, går hjernen vår ut fra at personen vil være på samme måte i framtiden. Skjemaene sørger for forutsigbarhet. Malcolm Gladwell hevder i boka ”Blink – the power of thinking without thinking” at mange av de raske vurderingene vi gjør, er like presise som de vi bruker lenger tid på. I en studie ble en gruppe mennesker vist et opptak på 20 sekunder hvor jobbsøkere hilste på en person som skulle intervjue dem. Gruppa vurderte så jobbsøkerne på en rekke parametere. Intervjuerne gjennomførte deretter intervjuer på minimum 20 minutter med jobbsøkerne, og vurderte dem på de samme parameterne som gruppa som kun så et 20 sekunders opptak med innledningen av intervjuet. Resultatene viste at begge gruppene vurderte jobbsøkerne svært likt. I løpet av 20 sekunder kunne en gruppe mennesker danne seg de samme inntrykkene av jobbsøkerne som intervjuerne dannet seg etter en 20 minutters samtale. Evolusjonspsykologien vil også være enig i at hjernen har en unik evne til å ta avgjørelser og handle raskt, og at denne egenskapen øker sannsynligheten for å overleve.

Effektiviseringens slagside

Selv om hjernen effektiviserer og våre førsteinntrykk ofte kan vise seg å være riktige, er det likevel flere forhold som farger inntrykkene vi danner oss. Hjernen tar snarveier som ikke nødvendigvis er riktige. Et eksempel er utseende, som i stor grad påvirker førsteinntrykket. Vi antar for eksempel at attraktive personer er interessante, varme og utadvendte i motsetning til mindre attraktive personer, og vi danner oss et inntrykk av dem deretter. Fordommer er en annen feilkilde, mens tidligere erfaringer er en tredje. Har man en opplevelse med at en mennesketype gjorde en dårlig jobb en gang, vil det påvirke hvordan vi oppfatter en annen person som ligner.

Bekreftelsesfellen og selvoppfyllende profetier

Førsteinntrykket vil ofte spille en stor rolle for hvordan vi ser på en person i lang tid. En viktig årsak er den såkalte bekreftelsesfellen (confirmation bias). Mennesker søker etter og tolker informasjon som støtter tanker og standpunkter vi allerede har. Vi har altså en tendens til å finne støtte for det vi allerede tenker og tror på, også når det egentlig ikke stemmer. På denne måten kan alle senere erfaringer av en person farges av førsteinntrykket og fungere som hinder for at hjernen kan justere førsteinntrykket. Studier av jobbintervjuer har vist at det i gjennomsnitt bare tar 4 minutter før en intervjuer har tatt sin beslutning. I resten av intervjuet lytter oppmerksomheten etter informasjon som kan bekrefte denne beslutningen. Vi leter også etter informasjon som bekrefter det vi tror på på forhånd. Denne tendensen kalles en selvoppfyllende profeti: Dersom vi har hørt at en foredragsholder er god, har vi en tendens til å se etter elementer ved foredraget som bekrefter utgangspunktet vårt; nemlig at foredragsholderen er god. Eller motsatt.

Oppdatering av førsteinntrykk

”You don't get a second chance to make a first impression”, sies det. Stemmer det? For å svare på spørsmålet, trengs en forklaring av tre grunnprinsipper når det gjelder hvordan hjernen vår oppfatter og lagrer informasjon om mennesker:

1) Negativ informasjon har i utgangspunktet større betydning og setter dypere avtrykk enn positiv informasjon.

2) Atferd vi anser som sjelden eller uvanlig, har større betydning enn den vi i større grad er vant til og forventer. Dermed vil positiv informasjon kunne overskygge den negative, gitt at den er sjelden nok.

3) Hjernen vår oppdaterer informasjon kontinuerlig. Inntrykkene vi danner oss av mennesker hogges altså ikke i stein. De kan oppdateres basert på ny informasjon.

Man får kun én mulighet til å gjøre et førsteinntrykk, men førsteinntrykk lar seg korrigere og endre. Basert på grunnprinsipp nummer to og tre vil man kunne rette opp et dårlig førsteinntrykk, men også spolere et godt et. Ny informasjon som ikke stemmer overens med førsteinntrykket kan bidra til å endre vår vurdering av en person, men det forutsetter at den nye informasjonen er uventet. Bekreftelsesfellen og selvoppfyllende profetier kan imidlertid hindre oss i å gjøre nødvendige oppdateringer av førsteinntrykket.

Førsteinntrykkets gyldighet

Et førsteinntrykk kan ofte stemme, men langt ifra alltid. Og et førsteinntrykk kan heldigvis endres, men veien dit kan være lang. Bevissthet rundt feilkilder og betydningen av bekreftelsesfellen og selvoppfyllende profetier kan føre til mer nyanserte førsteinntrykk og villighet til å oppdatere våre inntrykk. Dette vil heve kvaliteten på vår vurderingsevne og gjøre oss til bedre beslutningstakere.

"You had me at hello"

«You had me at hello» er blitt et uttrykk som beskriver betydningen av førsteinntrykk. Ifølge Urban dictionary stammer uttrykket fra filmen Jerry Maguire. Mot slutten av filmen holder Tom Cruise en lengre tale der han uttrykker sin kjærlighet til den kvinnelige hovedrollen Dorothy, spilt av Rene Zellweger. Dorothy avbryter ham og sier: You had me at hello.

Artikkelen er publisert i Personal og Ledelse 08-15.