Kvinnehelse og arbeidsliv

Av: Helena Svedenborg

I en tid hvor sykefraværet skyter i været og hvor vi er opptatt av mangfold og inkluderende arbeidsliv, er det påfallende lite kunnskap om hvordan overgangsalder påvirker kvinnelige arbeidstakere. Er menopausen en skjult trussel mot kvinners arbeidshelse og en risikofaktor for sykefravær?

Karis møte med overgangsalderen

Kari (51) år kommer inn på kontoret. Hun forteller om økende grad av slitenhet. Et hode som kjennes tåkete, ordletingsvansker og fall i motivasjon. Hun opplever seg som en redusert og fremmed utgave av seg selv. Engstelig, men ikke angstfull. Skjør og irritabel, men ikke deprimert. Glemsk, men ikke dement. Tankene stopper opp, og hun føler hun ikke lenger «fikser» jobben. Hun lurer på om hun har møtt veggen. Kanskje er hun utbrent?

Svært vanlig, men likevel ofte misforstått

Som leder, HR-medarbeider eller i bedriftshelsetjenesten (BHT), møter du gjerne på flere Kari(er). Kvinner som opplever at de ikke lenger mestrer jobben, og som ender opp med å kjenne seg fortvilet og motløse. Kvinner som presenterer diffuse symptomer som lett kan forveksles med tegn på utbrenthet, depresjon, angst og begynnende demens. De famler etter å forstå hva som setter dem ut av spill. Plagene forstås som alt annet enn overgangsalder. Dermed havner kanskje en del Kari(er) i et langvarig sykefravær.

Gir økt sykefravær

Ifølge Finans.dk koster overgangsalderen det danske samfunnet milliarder i tapt arbeidsfortjeneste hvert år, og pensjonssektoren har nylig satt tematikken på dagsorden (Finans.dk, 2024). Også i Norge er det en økende bevissthet rundt temaet. 47% av alle sysselsatte mellom 35-59 år er kvinner, og minst to tredjedeler av disse vil få plager i overgangsalderen (SSB, 2023). Sykefraværet er på rekordhøye 7 %, og kvinner dominerer statistikken. Kan vi, gjennom økt kunnskap og bevisstgjøring om overgangsalder, redusere risikoen for sykefravær? Og i så fall, på hvilken måte kan ledere, HR og BHT gripe an tematikken?

En stillegjort fase

Den rådende diskurs er at kvinnehelse bør likestilles med arbeidshelse, og at det er noe arbeidsgivere bør og skal være opptatt av. I kvinnehelseutvalgets rapport (NOU 2023:5 «Den store forskjellen») hevdes det at det trengs mer forskning for å fastslå hvilken rolle overgangsplager spiller i kvinners frafall fra arbeidslivet. Overgangsalderen blir imidlertid beskrevet som den siste skanse, en «stillegjort fase» av en kvinnes liv, som er forbundet med stigma.

Ulike behov for kvinner og menn

«Vi må en gang for alle slutte å se på kvinners sykefravær i forhold til menns. Vi er fundamentalt forskjellige, og det er en utopi at vi skal være like når vi er ulike», sier Silje Mæland, professor ved Universitetet i Bergen.

Silje Mæland leder KLAR, et forskningsprosjekt som nå skal se nærmere på sammenhenger mellom overgangsalder og arbeidsliv (UiB, 2022). Hun stiller spørsmålstegn ved hvorvidt kvinnedominansen i sykefravær kan skyldes manglende kunnskap om hvordan overgangsalderen påvirker arbeidsevne og fungering.

Vite for å handle

I møte med puberteten flokker vi oss rundt tenåringen. Vi informerer, normaliserer og gir et språk for å forstå den litt kleine, sårbare perioden av livet. I møte med overgangsalderen er det mindre flokk, og mer solo. Det er ikke uten grunn at perioden blir omtalt som en «stillegjort fase».

«Jeg var sliten og hadde hetetokter. Som en følgefeil, får man dårlig samvittighet og selvfølelse. Dette er noe ingen snakker om!», sier Anita Hegge, en selvutnevnt overgangskonsulent som har gjort karriere av å formidle kunnskap om menopausen og arbeid (DN, 2024).

Gjennom økt kunnskap og bevisstgjøring om overgangsalder kan ledere, HR og BHT gripe an tematikken for redusere risikoen for sykefravær.

Omorganisering i det hormonelle maskineri

Hva skjer egentlig i overgangsalderen?

Overgangsalderen, også kjent som menopausen, er en naturlig fase i en kvinnes liv som markerer slutten på menstruasjonssyklusen. Den inntrer vanligvis mellom 45 og 55 år, og ca. 28 000 norske kvinner går hvert år inn i menopausen. Fasen kjennetegnes av biologiske omstillinger, en reduksjon av kjønnshormonene, østrogen og progesteron, som påvirker både kropp og psyke. Symptomene kan være alt fra hjernetåke, muskel- og leddsmerter, depressive plager til de klassiske hetetoktene.

De usynlige symptomene

For noen kan symptomene opptre snikende og skape usynlige «handikap». Ifølge overlege Guri Majak, skjer det en stadig omorganisering i kvinnehjernen som særlig påvirker kognisjon, og som kan skape litt «kaos» (OUS, 2023).

Reduksjon i østrogen påvirker høyerestående funksjoner som de aller fleste er avhengige av i jobbhverdagen; hukommelse, prosesseringshastighet, evnen til problemløsning og fokus, såkalte kognitive evner. Dette kan manifestere seg i vansker med å strukturere arbeidet, finne fokus, følge med i møter, gi opphav til ordletingsvansker og det beryktede, «bomullshodet». Dette er symptomer som igjen kan forveksles med andre tilstander. For mange vil hormonbehandling (HRT) kunne lindre og avhjelpe symptomene, også de kognitive vanskene som hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker (OUS, 2023).

Overgang eller avgang?

Studier fra Storbritannia viser at bedrifter i snitt mister en større andel kvinnelige ansatte i overgangsalderen (Newson Health Research and Education, 2022). Dette kan skyldes at mange mister lysten til å søke opprykk samt at sykefraværet øker.

Siden jobb er tett koblet opp mot identitet og selvfølelse, kan vansker også bane vei for, eller forsterke andre typer problematikk, som depresjon og angst. Kognitive vansker kan gi opphav til utfordringer med jobbfungering, noe som igjen kan påvirke mestringstro og være en kilde til selvbebreidelse.

Arbeidsgivere kan, gjennom å sette overgangsalderen på dagsorden, normalisere og ufarliggjøre. Dette kan redusere risikoen for at overgangsalderen blir en avgangsalder, og forhindre at kvinner feilaktig ser på seg selv som utdatert og glir ut i langvarig sykefravær. Det vil også kunne gi økt medvirkning inn i medarbeidersamtaler for å finne egnede tiltak som sikrer arbeidsdeltakelse. Vi vet lite om sammenhengen mellom plagene og risiko for sykefravær og uføretrygd. "Norsk arbeidsliv risikerer å miste en viktig kvinneressurs, hvis ikke vi får mer kunnskap om hvordan vi kan bidra til et bærekraftig arbeidsliv for kvinner i overgangsalderen", sier Inger Haukenes som leder KLAR-prosjektet.

Mer enn bare symptomer: De psykologiske mekanismene

For «Kari» var følgene av ikke å mestre jobben verre enn symptomene på overgangsalderen i seg selv. Svekket mestringstro og en opplevelse av ikke å fikse jobben gjorde at hun raskt tydde til selvdiagnostisering, «hun hadde gått på veggen».

Det er muligens flere Kari (er) der ute som kjenner seg rådville i møte med egne symptomer og hvor de kognitive plagene forsterker opplevelsen av å være utdatert og «ferdig». Karrieremål settes på vent, og overgang kan i verste fall bli til avgang. Derfor er det av stor verdi, både menneskelig og økonomisk, å bringe overgangsalderen inn på arbeidsgivers bord.

Tiltak: Hva kan arbeidsgiver gjøre?

Gjennom noen enkle grep kan arbeidsgiver redusere risikoen for frafall og bidra til å etterleve målet om et inkluderende arbeidsliv. Dette ruster også kvinner til å selv medvirke aktivt inn i egen arbeidssituasjon og sikre verdighet og vekst fra start til slutt i karrieren. Stikkordene er informasjon, og sammen skape et rom for dialog. Målet er å ta brodden av den «kollektive sjenansen» og stigma.

• Arranger informasjonsmøter og fagdager om overgangsalder og arbeidsliv for ledere og ansatte.
• Sørg for at HR og BHT er skolerte på tematikken slik at de kan være gode sparringspartnere for ledere og personalansvarlige.
• Vurder om det skal etableres frivillige samtalegrupper med fokus på arbeidsrelaterte utfordringer for kvinner i overgangsalderen.
• Fleksibilitet: Gi mulighet for fleksible arbeidstider og hjemmekontor.
• Tilrettelegging av arbeidsmiljøet: Sørg for muligheter for ventilasjon (vinduer som kan åpnes) og temperaturregulering.
• Psykologisk trygghet: Skap en inkluderende og støttende kultur hvor ansatte føler seg trygge på å dele utfordringer.

Kilder

Finans.dk (2024). Tabu koster milliarder: Overgangsalder er det nye tema på ledelsesgangen. Finans.dk. Hentet fra Tabu koster milliarder: Overgangsalder er det nye tema på ledelsesgangen (finans.dk)

Newson Health Menopause Society (2024). Impact of Perimenopause and Menopause on Work. Newson Health Menopause Society.

OUS Majak, G. (2023). Den hormonelle hjernen. Oslo universitetssykehus. Hentet fra https://www.oslo-universitetssykehus.no/om-oss/ekspertsykehuset/den-hormonelle- hjernen/.

Sykepleien (2022). Britiske sykepleiere får råd om overgangsalder av forbundet. Sykepleien.no

Universitetet i Bergen. (2022). KLAR-prosjektet: Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv. Hentet fra KLAR – Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv | Helsevitenskap | UiB

Artikkelen er opprinnelig publisert i HR-magasinet, 05-24