Av: Krister Halck

I Norge skjer det hver dag akutte hendelser og ulykker i tilknytning til arbeid. Dette er hendelser som påvirker arbeidsplassen, og hvor enkeltpersoner og grupper kan bli berørt. Hvordan dette blir håndtert er dessverre ganske tilfeldig, og ofte avhengig av kompetanse og interesse internt på arbeidsplassen.

Kunnskapsgrunnlaget har tidligere vært noe begrenset når det gjelder akutt oppfølging etter hendelser som medfører belastning eller skade. Det har derfor vært vanskelig å enes om generelle retningslinjer. Tidligere koblet man raskt på det profesjonelle hjelpeapparatet som psykolog, prest eller lege/annet helsepersonell. I dag vet vi at en oppfølgingssamtale med leder eller en god kollega i mange tilfeller kan være vel så virkningsfullt.

Hva er psykologisk førstehjelp?

Med utgangspunkt i nyere forskning er Psykologisk førstehjelp blitt utviklet som en metode for å møte mennesker som er rammet av ulykker, katastrofe eller traumatiske hendelser. Førstehjelp henviser til tiden direkte etter den kritiske hendelsen, ofte omtalt som «akuttfasen». Hensikten med psykologisk førstehjelp er blant annet å redusere indre stress, møte aktuelle behov, inngi håp og bidra til å normalisere reaksjoner.

Psykologisk førstehjelp kan tilbys av alle og krever ingen spesielle fagkunnskaper. Den kan gjennomføres av kolleger, ledere, HR og vernetjeneste eller tillitsvalgte. Grunnleggende sett handler det om å være en som bryr seg og som viser omtanke for et annet menneske.

Personer som rammes av en akutt traumatisk hendelse, vil kunne oppleve et bredt spekter av umiddelbare reaksjoner, og de vil variere fra medarbeider til medarbeider. Reaksjonene avhenger av hva som har hendt, hvor alvorlig hendelsen var og hvorvidt individene har opplevd hendelsen som en direkte trussel mot eget liv og helse. Samtidig kan enkeltpersoner oppleve stor belastning i saker som fra utsiden ikke ser veldig dramatiske ut.

Noen av disse reaksjonene kan skape så store plager at de vil ha negativ innvirkning på den adaptive mestringen. Det er særlig i disse tilfellene man har sett at psykologisk førstehjelp kan bidra med å fremme en naturlig bedringsprosess.

Det kan samtidig være enkeltsituasjoner hvor påkjenningen har vært ekstra stor eller vedkommende har vært særlig sårbar. Da er det viktig å henvise videre til profesjonell hjelp.

Psykologisk førstehjelp i praksis

«Olav» jobber som assisterende anleggsleder i byggebransjen. På jobb skjer det en ulykke hvor en lastebil med kran velter og forårsaker en del skader på materiell. Olav er tett på situasjonen og kommer seg så vidt unna idet kranen faller. Han er tydelig preget av hendelsen, men er ikke fysisk skadet og sier selv at det går ganske bra med ham og de andre involverte. Han er også opptatt av fører av lastebilen som det heldigvis gikk fint med etter forholdene. Olav informerer sin nærmeste leder om hendelsen og han varsler i sin tur bedriftshelsetjenesten.

Olavs leder reiser ut til anleggsplassen for en samtale med Olav. Han tilbyr noe varmt å drikke, sørger for at han blir ivaretatt på en god måte og lytter ut når Olav forteller om hva som har skjedd. Han lar Olav fortelle sin historie og viser interesse for denne. Olavs leder kommenterer ikke så mye, men spør etter hvert om Olav har tanker om hva han trenger resten av dagen.

Fordi hendelsen skjedde tidlig på morgenen må de sammen gjøre en vurdering av hva som er best for Olav: Fortsette å jobbe eller ta fri resten av dagen for eventuelt å hente seg inn igjen. Leder forhører seg også litt om Olavs nettverk, planer for resten av dagen og gir noen generelle råd om basisforhold som søvn, mat og frisk luft. Olav får også beskjed om at leder vil følge opp med en kort samtale på ettermiddagen for å sjekke hvordan det går.

I denne korte historien er det grunnleggende og viktige punktet at Olav opplever en leder (og organisasjon) som bryr seg, og som setter av tid til å følge opp. Det Olav trenger og som leder tilbyr, er vanlig medmenneskelighet, støtte, en som lytter og er interessert og som legger praktisk til rette for at Olav kan bearbeide og hente seg inn etter hendelsen. Olav er jo ikke veldig preget eller traumatisert, men opplever likevel støtte og omsorg, som er godt å motta. Nettopp dette er et sentralt poeng med psykologisk førstehjelp.

Det er ikke terapi som tilbys, - og det er heller ikke verken nødvendig eller særlig lurt i denne fasen av oppfølging. Uavhengig av hva som har hendt, er det vanlig å la det gå minst tre til fire måneder før det henvises til behandling etter en alvorlig hendelse. Grunnen er at de aller fleste vil klare seg veldig fint uten spesialisert oppfølging. Vi mennesker har en naturlig evne til å kunne prosessere og bearbeide akutte og traumatiske hendelser og vil kunne få veldig god hjelp til dette gjennom det som tilbys via psykologisk førstehjelp.

For deg som skal hjelpe - viktige punkter i samtalen

Her er noe av det du bør tenke gjennom når du skal bistå en kollega eller medarbeider etter en akutt hendelse.

1. Rammer for en samtale

Noe av det viktigste du gjør i psykologisk førstehjelp, er å lage en trygg ramme rundt samtalen.

• Gjør en avtale om hvor dere skal møtes. Det kan være på jobb, ute i det fri eller et annet sted som passer. Uansett lokasjon, sørg for å sitte skjermet, uten innsyn så samtalen kan foregå uforstyrret.

• Start gjerne med å si noe om rammene for møtet - gjerne hvor lenge dere skal holde på: «Jeg har i utgangspunktet tenkt at vi skal holde på i 30 til 45 minutter. Hvis vi er ferdig før dette så avslutter vi bare. Hvis du har behov for en pause, så bare si ifra.»
• Fortell om formen på møtet. Hovedmålet er å gå gjennom det som har hendt, hvordan det har påvirket de som er rammet og legge noen planer for veien fremover.
• Si noe om at møtet er basert på dialog og at formålet er å støtte og forebygge, ikke behandle. Psykologisk førstehjelp er en forlengelse av god personalomsorg i praksis – å være en kollega som tar seg tid, lytter aktivt og er et støttende medmenneske.

2. Gjennomføring

Start med å be den som er rammet om å fortelle litt nærmere hva som har hendt hvis vedkommende klarer dette.

• Still åpne spørsmål og vis interesse og nysgjerrighet: «Jeg vil gjerne at du sier litt mer om det du har opplevd i denne saken».
• Kom gjerne med bekreftende utsagn som viser at du aktivt lytter: «Dette må ha vært veldig vanskelig for deg» eller «Det høres ut som om du har opplevd tøffe ting her.»
• Prøv å hjelpe til med å opprette en tidslinje for hendelsen. Det kan være fint å spørre litt om hva vedkommende følte og tenkte underveis.
• Forsøk også å få tak i vedkommendes egne måter å mestre stressende situasjoner på. Dette kan for eksempel være å søke sosial støtte, trene, være i naturen, søke seg til andre interesser og hobbyer. «Hvordan har du tidligere håndtert krevende perioder eller situasjoner? Hva kan gi litt ro og hvile når du har det vanskelig?»
• Noen ganger kan vi selv bli berørt av det vi hører. Det gjør sjelden noen skade og viser at vi er mennesker med følelser.
• Hvis vedkommende reagerer med følelser, er det fint og naturlig. Prøv å lytte ut og vær til stede. Bekreftende utsagn som «Jeg ser at du blir berørt, det er helt forståelig», kan lette på situasjonen.

En fin støttetanke for deg som tilbyr psykologisk førstehjelp, er at gråt og reaksjoner er følelsesmessig prosessering som hjelper vedkommende med å avreagere. Andre følelser som kan komme til uttrykk, er sinne, sorg, fortvilelse og avmakt.

3. Avslutning

Når samtalen nærmer seg slutten, gi beskjed om dette.

• Si for eksempel: «Jeg ser at tiden løper og at vi må tenke på å runde av».

• Gi informasjon om at dere eventuelt kan avtale et nytt møte: «Vi kan gjerne avtale et nytt møte nå eller du kan tenke på det og ta kontakt når du har bestemt deg».
• Hvis du opplever at medarbeider trenger mer støtte enn du kan gi, kan du anbefale vedkommende å kontakte hjelpesystem i tillegg til eventuelt å fortsette å snakke med deg.
• Hvis du etter en samtale er i tvil, søk veiledning hos andre som HR, bedriftshelsetjeneste eller lignende aktører.

4. Egenomsorg som psykologisk førstehjelper

Etter et møte med en medarbeider er det vanlig å kunne kjenne seg både vitalisert (fordi du har kunnet hjelpe) og utmattet (fordi du har mobilisert emosjonelt og mentalt). Sørg for at du har tid til å samle deg litt i etterkant og ha lav terskel for å kontakte andre hvis du trenger støtte eller «å lufte hodet litt». Du kan også kontakte andre ressurser som HR eller bedriftshelsetjeneste hvis du ønsker å drøfte en spesiell sak. Ha lav terskel for dette.

Nøkkelpunkter i psykologisk førstehjelp

• Praktisk hjelp: Legg til rette så den berørte kan få formidlet hvilke umiddelbare behov og bekymringer han har, og hva du kan gjøre for å hjelpe. Samle ytterligere informasjon om nødvendig.

• Koble på sosialt støttenettverk: Sett personen i kontakt med viktige andre og eventuelt bidra i dialog med disse; familiemedlemmer, venner, naboer eller andre hjelperessurser.

• Hjelp til selvhjelp: Hvordan kan personen hjelpe seg selv? Gi støtte til adaptiv mestring, gi anerkjennelse til mestringstiltak og personlig styrke, og myndiggjør de berørte til å ta aktivt del i sin egen helbredelsesprosess.

• Selvivaretagelse: Vær oppmerksom på, og ivareta egne behov.

Artikkelen er opprinnelig publisert i HR-magasinet, 03-24