Skal bare, skal bare... og så skal jeg ta fatt på oppgaven!

Av: Marianne Torsnes

Kanskje har du hørt ordet prokrastinering, kanskje har du det ikke. Men sjansen er stor for at du gjort deg noen erfaringer med fenomenet.

Hva er prokrastinering?

Prokrastinering er et fagord for aktiv utsettelse. Det er det vi gjør når vi utsetter viktige gjøremål gjennom å gjøre andre, og mindre viktige, aktiviteter. Du vet, når du bare surfer litt på Internett, bare leser litt i avisen, bare tar en kaffe til... Oppgaver som gjøres når vi prokrastinerer kan også være nyttige. Når du bare sorterer innboksen din, bare fyller ut reiseregningene, bare svarer på noen mailer eller bare tar den avklaringen med kollegaen din du skulle tatt for lengst.

Det sies at studenthybler aldri er så rene som i eksamensperioden. Og hjemmekontor kan føre til svært så ryddige skuffer og skap. Det er i grunn utrolig hvor mye man får gjort når man egentlig skulle gjort noe annet!

På dansk kaller man dette «overspringshandlinger». Det er lett å se det for seg: Man springer, eller hopper elegant, over de handlingene man burde gjort med god hjelp av andre handlinger. For å prokrastinere er det nødvendig med en god dose selvbedrag. For vi vet jo så godt at det ikke hjelper å utsette. Vi vet at det blir bare verre. Og vi fortsetter å skyve ubehaget foran oss. Presset øker, det blir mindre tid til å utføre oppgaven godt og det følelsesmessige trykket stiger. "Men jeg skal jo bare..."

Oppgavens iboende ubehag

Ofte er oppgavene en skyver på forbundet med ubehag. Det kan handle om en frykt for å ikke leve opp til egne eller andres forventninger, eller det kan være oppgaven er for vag til å ta tak i på en god måte. Hvis oppgaven du utsetter vekker negative følelser i deg, kan det være verdt å ta en ærlig kikk på dette. Er oppgaven for utydelig definert og må målet eller formatet bli klarere for meg? Trenger jeg å avklare forventninger, hva er «godt nok»?

Hvis ubehaget er knyttet til prestasjonsangst og frykt for å være god nok, kan det hjelpe å minne seg selv på andre og lignende oppgaver en har løst på en god måte tidligere.

Ta deg selv på fersken

Å endre vaner krever høy grad av bevissthet. Ta deg selv på fersken når du er i ferd med å starte en «overspringshandling». Hva skjer? Hvilken aktivitet starter jeg med nå, sånn at jeg effektivt kan utsette å lage presentasjonen, rapporten, analysen eller hva det måtte være?

Skriver du det i tillegg ned på en ærlig måte, blir selvbedraget vanskeligere å opprettholde. Husk å gjøre det med en vennlig og aksepterende holdning, selvkritikken fordi du utsetter er sannsynligvis sterk nok allerede. Og ønsker du en god latter før du går i gang anbefales et søk på «Ellen DeGeneres procastinating» på Youtube.

Legg også merke til hva som skjer når du faktisk kommer i gang. Hva er dine beste måter å komme i gang på? Er det å sette av en definert og tidsavgrenset morgenøkt? Lukke kontordøren og ha en god kaffe på pulten? Minne deg selv på det som er spennende eller interessant med oppgaven? Gjennom å legge merke til hva som fungerer godt, vil du lettere kunne gjenta dine gode grep neste gang du trenger å gå komme i gang.

Hvordan forstyrrer du deg selv?

Mulighetene for distraksjoner, ikke minst digitale, er uante. Tekstmeldinger, e-poster, X, Facebook, Youtube, nettaviser, spill i alle varianter... Puh! Den amerikanske og svært suksessrike forfatteren Jonathan Franzen har åpent fortalt om sine lange perioder med prokrastinering og skrivesperre. I et intervju i Oslo fortalte han at han teiper igjen kabelinngangen til Internett når han skriver. Gjennom å være «offline» hjelper han seg selv til å la vær å utsette og til å holde fokus på skrivingen.

Vi som ikke er forfattere kan vanskelig koble oss av det store nettet, vi trenger det i jobben. Men kanskje ikke hele tiden? Hvordan kan du minimere digitale forstyrrelser for deg selv? Kan du rigge deg slik at du er «offline» når du skal gyve løs på de oppgave hvor det er best å få jobbe konsentrert over litt tid?

Tidsfrister – og ikke sånne som du kan skyve på

For noen hjelper det å sette seg en tidsfrist. Men siden selvbedraget er så fantastisk effektivt, må tidsfristen være reell for deg. For en garvet prokrastinator er jo frister nettopp til for å skyves på... Du kan hjelpe deg selv gjennom å forplikte deg overfor noen andre, kunder, lederen din, kollegaene dine eller hvem det måtte være som skal få gleden av hva du får til.

Den indre dørstokkmila

For mange handler mye om å komme i gang. Og når en omsider gjør det, går det i grunn greit. «Dette her går jo bra, jeg er i gang!» Uroen og ubehaget letter, og mestringsfølelsen øker. Gjennom å gjøre oppgaven øker troen på at man får det til og selvbildet vokser: «Jeg er en som tar tak i ting og får det gjort». Du har tråkket over den indre dørstokkmila.

Å vente på motivasjonen, eller til en føler seg klar, har sjelden noe for seg. Nike’s nesten irriterende treffende slagord, «Just do it», er like treffsikkert for prokrastinering som for trening.

Prokrastinerer du mer enn godt er?

De fleste har utsatt og skjøvet på vanskelige eller ubehagelige oppgaver. Men skjer det ofte, eller mye over en lang periode, blir du din egen effektive sabotør. Mange forteller om mye dårlig samvittighet, skyldfølelse, uro og «klump i magen». Dette kan gi problemer i forhold til jobbutførelse, lavere tro på egen mestring og mindre selvtillit. Her går gode ressurser til spille! Er du en av dem gjør du klokt i å ta det på alvor og gjøre nødvendige endringer. Så, vil du ta tak i dette nå? Eller kanskje aktivt utsette det til senere?

Artikkelen er opprinnelig publisert i Personal og ledelse, 08-12.