Demp korona-volumet!

Av Tor Levin Hofgaard

Ja, du skal være oppmerksom, du skal sørge for å være opplyst om hva som skjer, men du bør definitivt ikke sitte limt til TV, datamaskin eller sosiale medier hele dagen for å få med deg det siste om koronaen. Det er ikke bra for deg.

Som med det meste, handler det også i dette tilfellet om å finne en balanse – mellom det å være fullstendig ignorant til det som foregår, til det å gå i full alarmberedskap. Her er noen tips til hvordan du kan manøvrere gjennom informasjonsflommen.

Velg deg ut en kanal

Det er masse informasjon der ute som kan gjøre deg opplyst. Det er likevel lurt å velge ut en kanal som du stoler på, der du sjekker det siste viktige om korona. I Norge har NRK et hovedansvar for informasjon til befolkningen fra myndighetene i krisetider. Derfor er de et naturlig valg for mange. Skal du velge noe annet, finn en annen norsk riksdekkende kanal. Hold deg til den.

Begrens hyppigheten

Selv med en slik kanal er det viktig å begrense hyppigheten av oppdateringene du gjør. På tross av at ting endrer seg raskt i disse korona-tider, må du ikke vite hva som skjer til enhver tid. Det kan være lurt å deaktivere varslinger, slik at du selv har kontroll på hvor hyppig du forholder deg til informasjon.

Legg det bort

Nå er kanskje tiden her for å innøve nye rutiner for bruk av telefon og sosiale medier hjemme. Forsøk å legge telefonen bort et sted der du ikke kan nå den hver gang du føler for å «sjekke noe» på nett eller vil distrahere deg selv. Forsøk å logge deg helt av sosiale medier i perioder av dagen så det ikke plinger i telefonen så ofte, eller så det blir lettere å unngå å få korona-overload av å sjekke oppdateringer. Er det vanskelig å la være å sjekke sosiale medier, kan det være verdt forsøket å slette appen for Facebook, Twitter og Instagram en periode.

Gi frykten et navn

Det er ikke bare de eksterne kildene vi omgir oss med, som gir næring til korona-stress. Også vår egen måte å tenke på bidrar. Vi har en tendens til å overvurdere sannsynligheten for at noe dramatisk vil skje, og til å undervurdere vår evne til å takle kriser. Dette spiller inn på vår frykt for korona i disse dager.

Dette skyldes at det nå er mange usikre elementer som berører oss: Har jeg jobb, har jeg inntekt, vil arbeidsplassen gå konkurs, får jeg jobb igjen når dette er over? For mange er dette kanskje de største bekymringene. Større enn frykten for korona i seg selv. Samtidig er det mange som opplever en frykt for død nå. For seg selv eller sine nære. Døden kan du jo ikke gjøre så mye med i seg selv. Det du derimot kan, er å forsøke å tenke på hvor sannsynlig den er. Altså hvor realistisk det er at du kan komme til å få eller dø av korona. Det samme kan man gjøre med andre effekter av korona. Hvor realistisk er det at du ikke kan gå på jobb, ha en inntekt eller få deg en ny jobb om du mister den du har? For mange er svaret på disse spørsmålene mer positive enn de er negative. Samtidig er det midt i en krisetid vanskelig å være rasjonell om dette. Å konkretisere dine muligheter, kan derfor være en god idé.

Større enn deg selv

Å hjelpe andre, kan være en måte å få tankene vekk fra egen bekymring. Det er mange som trenger en håndsrekning nå – matinnkjøp, en telefon eller annen hjelp. Dersom smittetallene fortsetter å stige, vil det også være behov for enda flere frivillige. Å være med på denne dugnaden, kan skape mening for den enkelte, og samtidig fjerne fokus fra egen frykt. Det gir bedre psykisk helse for alle som deltar.