Growth eller fixed mindset? Om det å tro på at du kan lære

Av Marianne Torsnes

Albert Einstein skal visstnok ha sagt følgende: Det er ikke det at jeg er så smart, jeg bare holder ut lenger med problemet. Vel. Einstein var smart, men det er også sant at uten sin utholdenhet hadde han neppe kommet like langt.

Carol S. Dweck er professor i psykologi ved Stanford University. Hun er kjent for å ha utviklet teorien om mindset. Dweck skiller mellom to typer mindset, eller tenkemåter; growth mindset og fixed mindset.

De som har growth mindset, tenker at ferdighetene deres kan utvikles og forbedres, og at innsats gir læring så vel som resultater. Det å gjøre en feil er ikke et nederlag, ei heller et tegn på at du har mislykkes. Det er snarere en mulighet til å finne ut av noe, og til å strekke seg: Hvordan kan jeg løse dette problemet og forstå hva som trengs her? Hva kan jeg forbedre og gjøre annerledes?

Fixed mindset er en mer stabil og statisk måte å tenke på. For eksempel: Dette er så smart som jeg er og det kommer ikke til å endre seg, så denne oppgaven kan jeg ikke klare. Eller: Dette har jeg ikke talent for, og det er ingen vits i å prøve. Fixed mindset vil oftere gi opphav til opplevelsen av å ha mislykkes eller ikke være god nok. Videre kan det gjøre at du ønsker å skjule din tilkortkommenhet. Det å gjøre feil skaper et ubehag som du naturlig nok ønsker å unngå, eller flykte fra. Fra dette er veien kort til å gi opp, fremfor å prøve på nytt eller anstrenge deg ytterligere.

Mindset og tilbakemeldinger

De som har growth mindset, opplever i liten grad kritikk og tilbakemeldinger som truende. Det gir mening. Det at du ikke mestrer noe 100 % betyr jo bare at du ikke har lært det enda, og at du må legge ned mer tid og innsats for å få det til. Når utgangspunktet er at ting kan læres, og at du heller ikke må være ekspert eller fremstå som supersmart, er det langt lettere å ta inn og prosessere tilbakemeldinger og informasjon om hva du trenger å gjøre annerledes. Med fixed mindset er du mer tilbøyelig til å kategorisere tilbakemeldingene som gode eller dårlige. I tillegg kan de rett og slett fortelle deg om du er god nok. Tilbakemeldingene sier ikke bare noe om hvordan du presterer her og nå på denne avgrensede oppgaven, men kan også inngå i en mer helhetlig vurdering av om du er smart, eller ikke.

Dweck har forsket på skoleelever og studenters læring og prestasjoner i en årrekke. Med utgangspunkt i dette formidler hun at for å skape growth mindset gjelder det å ha fokus på prosessen, valg av læringsstrategier, forbedringer og utholdenhet. Dette skaper en robusthet og forståelse av at innsats lønner seg. Ifølge Dweck er det langt bedre å rose dette, fremfor å rose karakterene og fortelle studenter hvor smarte og talentfulle de er. Baksiden ved en kultur der talent, det smarte og «det perfekte» dyrkes, kan altså være at man går i fixed mindset fella. Enten er du dyktig og smart, eller så er du det ikke. Da blir det også viktig å skjule at man ikke mestrer noe ved første forsøk, eller sågar gjør feil. Dette står i kontrast til en kultur kjennetegnet av growth mindset, som fremmer innsats og utvikling, prøving og feiling.

Å lære nye ting gjelder så visst ikke bare skoleelever og studenter. Heldigvis! Å lære nye ting og å mestre nye ferdigheter er en godt dokumentert kilde til glede og mening gjennom hele livet. Vi vet også at det bidrar til å holde hjernen frisk og virksom. På jobben kreves det man tilegner seg ny kunnskap og henger med på nye måter å gjøre ting på. Ikke minst er digitale ferdigheter et område som krever kontinuerlig oppdatering, og hvor risikoen for å bli akterutseilt er stor om man av eller annen grunn ikke henger med. For noen kan dette handle om en manglende tro på seg selv. Kanskje har man tanker som: Jeg er ikke smart nok. Jeg er ikke teknisk anlagt. Eller: Dette er jeg for gammel for. Disse tankene er alle eksempler på fixed mindset. De er utrykk for en statisk oppfatning. Det er noe stabilt med meg som gjør at jeg ikke kan lære eller mestre dette. Konsekvensen blir naturligvis at man legger ned mindre innsats, eller bare kaster inn håndkleet. Motsatsen til dette kan for eksempel være: Dette er vanskelig, men jeg kan lære det om jeg er utholdende. Det er gøy når jeg får det til, og jeg kan lære nye ting uansett alder.

Kunnskap om hjernen bidrar til growth mindset

De siste tiårene har gitt oss mye ny kunnskap om hjernen. Tidligere var en ganske vanlig oppfatning at hjernen var mer eller mindre ferdig utviklet etter ungdomsårene. Kortene var på mange måter utdelt, og det var bare å gjøre det beste ut av de du hadde på hånden. I dag vet vi heldigvis at hjernen er i kontinuerlig utvikling. Dette omtales som at hjernen er plastisk, og det betyr at den er fleksibel og formbar. Om du for eksempel lærer deg å spille gitar, vil nettopp de delene av hjernen som kreves for gitarspilling, utvikles. Når man lærer noe nytt vil nevronene, eller hjernecellene, danne nye og sterkere forbindelser. Dette betyr også hver gang du møter en hindring, noe som er skikkelig vanskelig og som du jobber med å finne en løsning på, utvikles hjernens nettverk på det området. Å forstå at hjernen er formbar, bidrar i seg selv til et growth mindset. Om du vet at mens du lærer, og kanskje svetter og strever fordi det krever mye av deg, endrer hjernen seg helt faktisk. Innsatsen din gjør ikke bare at du får til noe nytt, det gjør også at du utvikler hjernen og gjør den smartere.

Til slutt - et sitat fra Samuel Beckett som sier noe om det å holde ut og ikke gi seg: "Ever tried. Ever failed. No matter. Try again. Fail again. Fail better."

(Artikkelen er publisert i Personal og ledelse, nr. 5 - 2018)