Når jobb og omsorg kolliderer
Artikkel: God kommunikasjon med arbeidsgiver, egenomsorg og tydelige grenser kan være nøkkelen til å håndtere krysspresset man står i som pårørende.
Av: Tage Wester
Mange pårørende balanserer krevende omsorgsoppgaver med en hektisk jobbhverdag. God kommunikasjon med arbeidsgiver, egenomsorg og tydeligere grenser kan være nøkkelen til å finne balansen i hverdagen.
Ifølge Helsedirektoratet er én av fire nordmenn over 18 år pårørende, som betyr å stå nær en person som trenger støtte på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse eller annen form for krevende livssituasjon. De fleste av oss vil trolig oppleve et slikt ansvar i løpet av livet, og for mange vil det føre til et press mellom samvittigheten om å hjelpe og pliktene og ansvaret på jobb. Det er anslått i en nyere studie at bruk av sykepengedager i Norge for å yte omsorg, kan utgjøre så mye som en tredjedel av det formelle fraværet på arbeidsplassene. Krysspresset mellom jobb og hjelperrollen kan over tid også påvirke både den mentale og fysiske helsen.
Spørsmålet blir da hvordan ledere og medarbeidere kan jobbe sammen for å redusere det krysspresset mange står i, og finne gode løsninger for best mulig bærekraft.
Dårlig konsentrasjon
«Geir» har en eldre mor som han føler seg forpliktet til å stille opp for. Moren trenger hjelp til mange ting i det daglige, og han er innom henne hver dag etter arbeidet. Han hjelper med mye av det praktiske som å betale regninger, innkjøp og rengjøring. Han må ofte ta seg fri i arbeidsdagen for å følge henne til lege og andre ærend. Ofte ringer hun i arbeidstiden, mest fordi hun kjenner seg utrygg. Han er glad for å kunne hjelpe, men kjenner også på et stort press på å levere det han skal på jobb innenfor korte frister. Noen ganger ligger han våken med bekymringer om jobben. Han føler at alle unnskyldninger er brukt opp når han ikke rekker frister. Og spesielt de lange støttesamtalene på telefon i arbeidstiden gjør det vanskelig å konsentrere seg.
Pårørendes helse
Studier viser at pårørende ofte opplever større helsemessige utfordringer enn andre. Eksempler på dette er økt risiko for utbrenthet og utmattelse, samt psykiske helseplager som angst og depresjon. Samtidig viser forskning på pårørende som klarer å balansere omsorgsrollen med egne behov, at det er fullt mulig å ivareta egen helse og livskvalitet. En studie publisert i Journal of Health Psychology viste at pårørende som tok aktivt vare på egen helse, som det å holde seg fysisk aktive, opprettholde sitt sosiale nettverk, og sette grenser, rapporterte betydelig mindre stress samt høyere livskvalitet enn andre i lignende omsorgssituasjoner. Studien tydeliggjør at det å ta gode grep for å bevare egen helse, kan være en forutsetning for å gi god støtte til andre over tid.
En av de viktigste utfordringene pårørende bør være klar over, er derfor forskjellen på å støtte og å redde. Det er naturlig å ønske å gjøre mest mulig for den man bryr seg om, men det å forsøke å "redde" noen, leder gjerne til at man mister av syne sine grunnleggende behov. Når man ender opp med å ta på seg for mye ansvar, følger gjerne utmattelse, stress, og følelsen av å miste kontroll eller mulighet for å hente seg inn. Eksempler på dette kan være at man forsøker å fylle (profesjonelle) hjelperoller man ikke har forutsetninger for, eller at man systematisk nedprioriterer viktige områder i livet som arbeid, sosialt nettverk og egen helse.
Langdistanseløp
I eksempelet med Geir handlet samtalene våre i starten om å bevisstgjøre han på at pårørenderollen er som et maraton. På samme måte som løpere må lære seg å fordele kreftene, må man som pårørende klare å finne balansen mellom innsatsen for andre og det å ivareta seg selv. Maratonløpere trener dessuten ikke bare på fysisk utholdenhet, men også på mental styrke og strategisk tenkning. De vet at det er viktig å spare energi til de vanskeligste partiene. Pårørende kan lære mye av denne mentaliteten. I stedet for å kaste seg inn i omsorgen med full kraft, er det nyttig å tenke langsiktig: "Hva kan jeg gjøre for å sikre at jeg holder ut over tid?" Små justeringer i hverdagen, som å ta regelmessige pauser, be om hjelp og støtte på jobb, og sørge for nok hvile, kan utgjøre en stor forskjell.
I samtalene med Geir snakket vi derfor mye om hvordan han kunne komme i en mer åpen dialog med sin leder for å bryte den onde sirkelen med å finne på unnskyldninger for fravær og fristbrudd. Et viktig vendepunkt kom da han innså at han kunne være «passe åpen» med sin leder: han trengte ikke nødvendigvis å gå i detalj på alt han syntes han ikke lyktes med. Og samtidig - det å ikke fortelle noe til sin leder om utfordringene han stod i, bidro til å opprettholde en ond sirkel av skam og frykt.
Hva kan arbeidsgiver bidra med?
Mange pårørende vil nok som Geir kvie seg for å dele med sin leder at de bruker arbeidstid, egenmelding, eller sykedager for å bistå og ivareta andre, eller at de i samråd med legen har blitt sykemeldt fordi totalbelastningen som pårørende er blitt for stor. Det å ikke fungere på jobb er dessuten skamfullt og ofte vanskelig å ta opp. For leder er det derfor viktig å ta opp en bekymring med en medarbeider på en ivaretagende måte. Inngangen til en god dialog om dette bør være et tydelig felles mål om å levere så godt som mulig innenfor det som blir bærekraftig for medarbeideren. Arbeidsgiver og arbeidstager har begge plikt til henholdsvis å tilrettelegge for og medvirke til at arbeidssituasjonen skal fungere best mulig.
En viktig tilbakemelding fra leger som sykemelder pårørende, har vært at det største krysspresset handler om de praktiske hjelpeoppgavene man trenger å bistå med i arbeidstiden. Det er derfor lurt å være åpen om hva som vil være mest til støtte for den pårørende. For noen kan det være reduksjon i jobbkravene i en periode, færre arbeidsoppgaver eller avgrensning av arbeidsoppgaver. For andre kan det være behov for økt fleksibilitet og egenkontroll i en periode, som å kunne bestemme arbeidstempo, rekkefølge på og strukturering av oppgaver, og organisering av hjemmekontor og arbeidstid. Det kan også være nyttig å gå gjennom bedriftens muligheter for instrumentell eller sosial støtte, for eksempel med regelmessige «hvordan går det møter» med nærmeste leder, eller en erfaren kollega, for støtte til prioritering og tiltak som ivaretar bærekraft over tid.
Det er viktig å påpeke at det er en grenseoppgang mellom det å tilby fleksibilitet og hvor mye tilrettelegging som i praksis lar seg gjøre. Derfor kan det være nyttig å evaluere effekten av og behovet for tilrettelegging underveis. Ofte vil tilrettelegging bidra til å hjelpe den pårørende gjennom en krevende periode. Likevel vil det i noen tilfeller ikke være nok, og det går også en grense for hvor langt arbeidsgiver kan strekke seg innenfor arbeidsforholdets rammer. I slike tilfeller kan det være nødvendig å diskutere andre løsninger som reduksjon i stilling, endring av stilling o.l.
Justere for bærekraft
Mange pårørende finner måter å tilpasse livet sitt slik at de kan gi omsorg over tid uten å slite seg ut. I eksempelet med Geir valgte han å åpne mer opp om situasjonen for nærmeste leder, og dette førte til avlasting av oppgaver med korte frister i perioder, samt mer fleksibilitet i arbeidstiden for å kunne hjelpe moren med viktige legebesøk og ærend. Dette tok vekk mye press, og det ble da enklere å sette grenser for hjelperrollen, som for eksempel å avtale at støttetelefoner som hovedregel skulle skje utenom arbeidstid. Geir opplevde etter hvert å få tilbake den gode konsentrasjonen og arbeidsflyten på jobb, og var mindre bekymret for det han hadde følt på som et dobbeltspill overfor arbeidsgiver.
Å være pårørende er en krevende rolle som kan ta mye tid og oppmerksomhet. Men det å gi omsorg betyr ikke at man må ofre seg selv. Ved å støtte istedenfor å redde, lære fra utholdenhetsutøvere, og gjøre små justeringer i hverdagen, kan man være en sterk og varig støtte for den man er glad i – samtidig som man tar vare på seg selv og fungerer i jobben. Arbeidsgiver har også en viktig rolle å spille. Ved å gå i dialog med den ansatte om et felles mål om å levere så godt som mulig innenfor en bærekraftig ramme, kan arbeidsgiver forbygge sykefravær og spille en viktig rolle i å redusere krysspress.
Artikkelen er opprinnelig publisert i HR-magasinet, 08-24