Av Helena Svedenborg

Når var du sist så oppslukt av arbeidsoppgavene dine at du glemte tid og sted?

Du vet den følelsen. Følelsen av å være totalt oppslukt i det du gjør. Glemme tid og sted. Bare flyte av sted i en herlig eufori av produktivitet, ytelse og mestring. Akkurat den følelsen, ja, hvor du bare har lyst til å fortsette. En deilig selvgåenhet, en indre motor.

Visste du at denne «flyt-opplevelsen» også kan forstås som stress, - men med positivt fortegn? At et visst nivå av stress trigger motivasjon og prestasjon? At stress rett og slett er en nødvendighet for vekst, utvikling og de gode ideene?

Stress og flyt

En forutsetning for å oppnå flyt, er at vi tolker og opplever at kravene som stilles til oss, er i tråd med forutsetningene våre. Blir det for lett, risikerer vi kjedsomhet og lav grad av motivasjon og tilfredsstillelse. Blir det derimot i overkant krevende, kan vi erfare tap av kontroll, bekymring og at arbeidsprosessen stopper helt opp. Både for lite og for mye kan altså gi opphav til negativt stress. Den ønskede «dosen» er akkurat passe og litt til. En match mellom våre ferdigheter og de krav vi står overfor. Treffer vi riktig, vil hjernens pannelapp fore oss med belønningsstoffet dopamin og gi en fornemmelse av tilfredshet og mestring. Dette vil igjen øke sannsynligheten for at vi senere gyver løs på nye utfordringer. Komfortsonen vil kjennes tam og kjedelig.

Så, hvordan skal vi forstå dette fenomenet flyt og dens forbindelse til stress? Og har det noen overføringsverdi til din arbeidshverdag og hvordan du selv forholder deg til krav og press?

Flyt og prestasjon

«Flyt» ble først beskrevet av sosialpsykologen Mihály Csíkszentmihály (1987), som definerte den som en tilstand hvor man går i ett med aktiviteten man holder på med. Han hevdet at flyt kjennetegnes av intens og konsentrert fokus, tap av umiddelbar selvbevissthet, en form for personlig agens i situasjonen og en sammensmelting av handling og bevissthet. Senere har flere forskere forstått flyt i lys av klassisk stressteori, moderne hjernevitenskap og forståelsen av fysiologisk aktivering. Stress kan her omtales som press/spenning og medfører en aktivering av det sympatiske nervesystemet («gassen»).

I flyt er hjernen skjerpet, stresshormoner som kortisol og adrenalin fyres av og kroppens «fight or flight»- respons (stressrespons) aktiveres. Dette medfører at kroppen går inn i beredskap, «gasser», gjør seg klar til å yte og prestere. Dette er en overlevelsesrespons vi har med oss fra evolusjonen, og som gir oss ekstra tilførsel av energi og pågangsmot. Det er dette vi kjenner på, når vi står overfor en oppgave som krever det lille ekstra av oss. Vi kjenner oss mer årvåkne, skjerpet, registrerer økt puls og kanskje litt klamhet i hendene. Men vi har stadig kontroll og overveldes ikke. Vi har fortsatt «topp-ned kontroll» på følelsesdelen av hjernen, og gripes ikke av panikk. Det er denne mobiliseringen som får idrettsutøvere til å perse når det virkelig gjelder, og nå nye milepæler.

I en slik tilstand er den fremste delen av hjernen, som er sentral for evnen til problemløsning, og høyerestående tenkning, særlig aktivert. I tillegg fyres det av et velværestoff, dopamin, som ytterligere øker reguleringsevnen og skaper motivasjon. Vi utvikler et potensial for å «flyte» (topp-punktet på figuren).

Figur: Kurven illustrerer relasjonen mellom fysiologisk aktivering (stressaktivering) og prestasjon.

Blir vi overveldet og kravene tolkes for store, kan vi tippe over. Vi kan gå fra «flyt» til å kjenne at vi må kave for å holde hodet over vann. Øverste del av hjernen klarer ikke å dempe og regulere følelsesdelen av hjernen. Den blir midlertidig satt ut av drift, og vi mister evnen til å tenke klart. Resultatet blir gjerne at vi kjenner tap av kontroll, at følelsene tar overhånd og panikken brer seg. Gassen henger seg opp, og vi er over i et negativt stress hvor prestasjonen også daler. Stresshormonene tar overhånd, kroppen tror vi er i akutt livsfare og «alarmsystemet» aktiveres.

Å kjenne på akutt stress er ubehagelig, men verken farlig eller uunngåelig i et moderne arbeidsliv som gjerne kombineres med krav også utenom jobb. Poenget er bare å huske å bremse når det blir for mye. Tillate seg å stoppe opp, puste og ta brodden av katastrofetankene. For sistnevnte har en tendens til å øke i omfang og intensitet når kravene oppleves for store. «Hva hvis jeg ikke kommer i mål? Hva sier jeg til lederen min om vi ikke lykkes?» For å gjenvinne fokus og øke sannsynligheten for flyt, trenger vi å ta et skritt tilbake og å koble på pusten, deretter må vi løfte blikket og se etter hvilke ressurser vi har til rådighet: Kanskje få råd/støtte fra leder eller kollega, eller kanskje lempe på kravene. Det er alltid klokt å ha med seg hva som blir totalbelastningen i en slik kalkyle. Har du sovet nok og godt? Har du spist? Har du tilstrekkelig ro og fravær av distraksjoner?

Hvorfor være opptatt av flyt?

Et legitimt spørsmål er: hvorfor være opptatt av flyt og positivt stress? I en tid hvor det skrives mye om det farlige stresset, om stress som utelukkende negativt og noe vi må bli kvitt, er det kanskje litt rart å lese en tekst som maner til å dra nytte av stress. Poenget er verken å bagatellisere eller skape en forestilling om at mer stress er ønskelig. For vedvarende, konstant stress er alt annet enn gunstig for oss. Det hemmer prestasjon kan føre til utbrenthet og sykdom. Poenget er å ufarliggjøre det akutte stresset. Det som gir det ekstra giret, som gjør oss i stand til å pushe grenser, kjenne på mestring og økt motivasjon. Tanker om stress som noe farlig, kan paradoksalt nok øke utskillelsen av stresshormoner og gjøre oss mer sårbare for nettopp å kjenne på stress. Det blir som en selvoppfyllende profeti hvor vi spenner beina under oss.

Flyt i en arbeidskontekst har blant annet vist seg å kunne fremme prestasjon, effektivitet og arbeidsglede. En studie fant at toppledere var fem ganger mer produktive når de var i flytsonen. I tillegg kan kjennskap til positivt stress og hva som kreves for å komme i flyt, være nyttig for å fremme motivasjon hos den enkelte. Ikke minst, kan det øke vår villighet til å bevege oss litt ut av komfortsonen. Positivt stress kan være en fødselshjelper for de gode ideene, for innovasjon og nytenkning. I tillegg kan det være nyttig med økt bevissthet rundt betydningen av krav: At det å ikke få brukt seg selv, ikke få tilstrekkelig med utfordringer, kan være en kilde til kjedsomhet og manglende motivasjon - det som omtales som motsatsen til «burnout», nemlig «boreout». Vi skal ikke gasse konstant. Bremsen må også på. Men for å komme fremover, nytter det heller ikke bare å bremse. Å treffe akkurat midt imellom er der den magiske flytopplevelsen ligger.

Hvordan legge til rette for mer flyt?

• Sett tydelige mål. Målet må være krevende nok til å utfordre deg, men ikke overvelde. Samtidig ikke for lett, slik at du mister spenningen. Å treffe akkurat midt mellom, det som gjerne kalles «the sweet spot» er hvor den magiske flyten ligger.
• Bli kjent med hva som øker spenning/stressnivået ditt. Hva oppleves som enkle arbeidsoppgaver, ja, kanskje til og med kjedelige? Hva gjør du når du glemmer tid og sted? Hva kan få deg til å tippe over og miste kontrollen? Tegn gjerne din egen spenningskurve. Vær nysgjerrig. Del gjerne med en kollega og få innspill.
• Tør å teste grenser, ta sjanser og risiko. Hopp på nye prosjekter, sett deg litt hårete mål. Vel vitende om at stress i seg selv ikke er farlig, men en drivkraft for motivasjon. Øk dine forutsetninger for å mestre gjennom å se på hva som trengs av kompetanse og ferdigheter. Er det ny kunnskap du må tilegne deg?
• Eliminer distraksjoner og sørg for arbeidsro. Fokus er en forutsetning for flyt. Forsøk å skru av varsler, lyden på telefonen og annen støy.
• Identifiser din optimale tid/tidsvindu: alle har en tid på døgnet hvor de presterer best. For noen er det grytidlig om morgenen, for andre er det litt utpå dagen/kvelden. Her vil selvsagt andre faktorer også virke inn (møtevirksomhet, familieforpliktelser, egen døgnrytme og energinivå).

Artikkelen er opprinnelig publisert i HR-magasinet, 01-23