Av Helge Gravdahl-Egeland

Krigen i Ukraina påvirker oss alle. Den vekker sterk omtanke for de som er direkte berørt, eller har venner og familie i utsatte områder. Og den kan vekke naturlige reaksjoner som motløshet og bekymring for hvordan situasjonen utvikler seg videre i Europa. I våre møter med medarbeidere og ledere treffer vi også de som opplever så sterke reaksjoner at det i stor grad går utover daglig fungering, på eller utenfor jobb. Her er noen refleksjoner vi har gjort oss etter slike møter. Kanskje kan de være til nytte dersom du opplever at krisen går utover daglig fungering, enten for deg selv eller medarbeidere du leder.

Å håndtere sterke reaksjoner

I møte med en krisesituasjon reagerer vi svært ulikt. Det er helt naturlig. Det finnes ikke en riktig eller gal måte å reagere på. Blant de som opplever at krigen i stor grad påvirker daglig fungering, er det vanlig å oppleve alt fra kroppslige reaksjoner, endringer i måten å tenke på og føle på, og i atferd. Noen trekker seg tilbake, mens andre blir mer aktive. Mange kan oppleve at kroppen spenner seg og går i alarmberedskap. Det kan bli vanskelig å sovne eller man våkner ofte, gjerne fordi tanker eller bekymringer spinner i hodet. Slike bekymringer kan også kverne i hodet på dagtid, og de kan gå utover konsentrasjonen. Hvis man har opplevd kriser tidligere, kan erfaringer og følelser fra den gang vekkes av dagens situasjon. Her er noen generelle råd som kan være nyttige når vi opplever sterke stressreaksjoner:

• Regulere fokus: Bestem deg for når og hvor lenge du skal lese eller se nyheter fra krisen. Ikke start eller avslutt dagen med dette. Samtidig er det viktig å skaffe seg informasjon. Kunnskap og forståelse av situasjonen kan skape trygghet i stedet for at fantasien får løpe løpsk. Søk informasjon om det som skjer fra pålitelige kilder. Vi kan ikke kontrollere hvilke tanker vi får, men vi kan i større grad kontrollere hva vi fokuserer på, og hvor mye oppmerksomhet vi skal gi bekymringene våre.
• Bevegelse og avspenning: Når kroppen vår får en stressreaksjon, kan bruk av pust, avspenningsøvelser eller fysisk aktivitet hjelpe oss å roe ned. Når vi tvinger kroppen til aktivitet, hjelper vi også kroppen til avspenning etterpå.
• Balansere egentid og aktivitet: Noen trekker seg tilbake fra både aktiviteter og mennesker, kanskje fordi følelser og tanker er overveldende. Dette kan resultere i at du blir enda mer opphengt i negative tanker og følelser. Andre sørger for å være i aktivitet hele tiden, for å distrahere seg fra ubehag. Dette kan resultere i at tanker og følelser blir ekstra sterke når man ikke kan være i aktivitet, for eksempel når man skal legge seg. Prøv å få til en balanse mellom tid til deg selv og egne tanker, og aktiviteter som gjør at du fokuserer på andre ting. Det kan være lurt å lage en plan for hva du skal gjøre hvis bekymringene blir påtrengende eller tar mye plass, for eksempel en liste over enkle aktiviteter du liker.
• Sosial støtte: Søk støtte hos familie, venner, kolleger eller leder. Å sette ord på egne opplevelser, og å oppleve støtte fra andre, er viktig i krise. Er det noen du stoler på som du kan snakke med? Finnes det hjelp du kan oppsøke?
• Unngå uhensiktsmessige mestringsstrategier: Hvis følelsene eller inntrykkene er sterke, kan det være fristende å dempe disse ved bruk av uhensiktsmessige mestringsstrategier som å misbruke alkohol eller andre rusmidler. Dette løser ikke problemet, men kan tvert imot forsterke bekymring og uro, og bli et problem i seg selv. Forsøk å unngå dette så langt du klarer, og velg heller mer hensiktsmessige måter, som for eksempel noen av strategiene vi nevner her.
• Mobilisere til handling: Å kanalisere uro til handlekraft kan redusere maktesløshet og skape positive følelser rundt det å gjøre noe konstruktivt. At du engasjerer deg, er betydningsfullt for andre, samtidig som det er positivt for din psykiske helse. Er det noe du kan bidra med?

Lederes håndtering av krisen

Arbeidslivet preges også av krigen. Noen organisasjoner jobber i Ukraina eller Russland eller har samarbeid med næringslivet der. Noen har ansatte fra de utsatte områdene eller benytter leverandører derfra. Ledere for organisasjoner som ikke er direkte berørt, må også forholde seg til krigen. Det kan handle om ansatte som tar dette ekstra tungt og som sliter med å levere som vanlig på jobb. Og hvordan bør virksomheten som helhet forholde seg til den aktuelle situasjonen? Her er noen generelle råd til deg som leder:

• Vær tett på dine ansatte: Noe av det viktigste ledere kan gjøre, både i kriser og ellers, er å knytte bånd til sine medarbeidere. Når man har gode relasjoner til sine ansatte, er det lettere for medarbeidere å ta kontakt med leder ved behov.
• Støtt ansatte som strever ekstra: Leder og kolleger kan være viktige støttespillere for ansatte som har det vanskelig. For mange medarbeidere har det en stor verdi dersom du som leder tar deg tid til å lytte, og viser forståelse for at situasjonen er krevende. Snakk med ansatte om behov for tilrettelegging i arbeidshverdagen. For ansatte som har behov for mer hjelp enn den støtten du kan gi som leder, anbefal relevante tilbud som fastlege, BHT eller HR.
• Reguler fokus: Ledere må finne balanse mellom et naturlig søkelys på krisen og samtidig opprettholde fokus på virksomhetens drift. I kriseledelse er det viktig å ta aktive valg om hvordan du som leder bruker tiden din, slik at krisen ikke blir altoppslukende. Skill mellom hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med.
• Gi informasjon: Sørg for å gi relevant informasjon som er relatert til krisen. Involver medarbeidere der dette er naturlig. Bidra til å normalisere at man reagerer ulikt, og at det er helt ok.

Publisert 23.03.22