Arbeid – den beste medisin?

Av Karianne Petersen

Da psykoanalysens far, Sigmund Freud, ble spurt om hva som var hensikten med livet, svarte han ‘Arbeid og kjærlighet. Kjærlighet og arbeid. Det er alt.’ At arbeid er en viktig faktor for menneskers helse, er vel dokumentert. I disse dager utgir Universitetsforlaget boken ‘Klinisk arbeidspsykologi’ (red. Bjørn Lau og Merete Glenne Øie) som handler om hvordan det kan legges til rette for at mennesker med psykiske helseutfordringer skal få mulighet til å delta i arbeidslivet.

-Arbeid er en stor del av oss mennesker. Vi trenger noe å holde på med. Arbeid er en kilde til mening og mestringsfølelse, identitet og er også kanskje den viktigste tilhørighetsarenaen for voksne i samfunnet vårt, sier Anette Høy Dye. Hun er blant bidragsyterne til boken, der hun tar for seg arbeidspsykologenes rolle og ansvar. Moment har vært med på å bygge opp Psykologforeningens spesialistutdanning i arbeidspsykologi for psykologer. Fagfeltet kombinerer kompetanse på helse og arbeid: hvordan kan vi hjelpe mennesker inn i arbeidslivet, forebygge sykefravær og få folk tilbake i jobb?

-Ofte kan man tenke at man må bli frisk først, og så tenke jobb. Men en del av tilfriskningen er å tenke jobbdeltagelse så tidlig som mulig. Som arbeidspsykologer ser vi etter hva folk kan få til på tross av helseplager eller krevende livsutfordringer. En diagnose eller en livskrise styrer ikke nødvendigvis hva man kan gjøre. En av de viktigste faktorene for å komme tilbake i jobb, er troen på at du kan få til noe. Da må vi tenke muligheter, og fokusere på mestringstro og håp, sier Anette.

Ifølge statistikken er muskel- og skjelettplager den vanligste grunnen til sykemeldinger i Norge, etterfulgt av lette til moderate psykiske helseplager. Moment tilbyr samtaler til sykemeldte fra virksomheter vi samarbeider med, hvor vi ser på hva som trengs for å komme tilbake på jobb på en god og helsemessig forsvarlig måte.

-Det å komme tidlig inn, er så viktig. Statistikken viser at når det er gått seks til sju uker inn i sykefraværet, øker risikoen betydelig for at sykemeldingen ender i langtidsfravær eller uførhet. Å gjennomføre en kartleggingssamtale med den sykemeldte allerede første uken, kan derfor være av stor betydning for hvordan sykefraværet utvikler seg, ifølge Anette; Er det mulig og ønskelig å komme tilbake i denne jobben? Hvilken dialog må man i så fall ha med arbeidsgiver om det? Er for eksempel stresset du opplever, påregnelig, eller er det slik at du har arbeidsoppgaver som går langt ut over 100% og dermed burde justeres i samarbeid med arbeidsgiver? Skyldes sykemeldingen høyt konfliktnivå - fravær og avstand er heller ikke da nødvendigvis det mest effektive.

-Målet vårt er å hjelpe folk til å komme tilbake så tidlig og så riktig som mulig. At det tilrettelegges for en ‘kvalitetssykemelding'. Det øker sjansen for rask tilfriskning og tilpasning tilbake på jobb. Noen har behov for sykemelding over lengre tid, men uansett er jobbfokus og god dialog med arbeidsgiver underveis viktig. Det er en sårbar situasjon, når man ikke har det bra. En vanlig reaksjon er å trekke seg tilbake og unngå kontakt blant annet med arbeidsgiver. Dette kan fort føre til misforståelser, hvor ledere kan bli usikre eller irriterte. Vi veileder derfor ofte også ledere i denne situasjonen. De lurer på – hva gjør vi nå? Vi oppfordrer alltid begge parter til å gå i dialog, men arbeidsgiver har et særlig ansvar, påpeker Anette.

Tenker du at arbeid alltid er den beste medisin?

-Ikke hvis du blir syk av å være på jobben. Men de aller fleste mennesker svarer at de ønsker å jobbe, hvis du spør dem. Dette gjelder selv de med alvorlige livs- eller helseutfordringer. Det er ingen forutsetning å være i arbeid for å ha et verdig liv. Men en form for aktivitet trenger vi. Å ha noe å stå opp til og at noen venter på oss hver dag, er bra for oss mennesker, mener Anette.

‘Klinisk arbeidspsykologi’ utgis på Universitetsforlaget 28. juni 2021.