Tid for generalforsamling med deg selv
Et nytt år betyr ikke nødvendigvis ny jobb, men det gir en anledning til å stoppe opp: Hvordan fungerer arbeidshverdagen min – og hva kan justeres? Små endringer i oppgaver, ansvar og måten du leder deg selv på, kan gjøre stor forskjell for motivasjon, mestring og belastning.
Januar er startpunktet på et nytt år med muligheter for å gjøre både justering og endring. For de fleste er januar også en ny start etter et kortere eller lengre avbrekk fra jobb. Noen kommer tilbake med fornyet energi, andre synes det er tungt å starte opp igjen etter ferie. Kanskje skal du fortsette med de samme arbeidsoppgavene som før, eller du har fått nye oppgaver du skal bli kjent med eller ha ansvar for. Starten av året kan uansett være et passende tidspunkt for å stoppe opp og gjøre seg noen refleksjoner rundt egen arbeidshverdag.
Nye oppgaver – mulighet og belastning
Å få nye oppgaver på jobb kan berøre flere grunnleggende psykologiske behov. Nye oppgaver og ansvarsområder kan gi en opplevelse av utvikling, mestring og motivasjon. Samtidig kan endring og fornying også være en kilde til usikkerhet og stress. Vi mennesker er vanedyr og det å bryte vaner krever en del energi. Om endringen er ønsket eller i større grad pålagt, har selvfølgelig stor betydning. Opplevelsen av kontroll og innflytelse på både endringen og måten å løse dette på, er avgjørende for om endringen oppleves inspirerende eller belastende.
Generalforsamling med deg selv
Uansett om du har fått nye oppgaver, eller om du i hovedsak skal fortsette som før, kan det altså være smart å sette av litt tid til å reflektere over hvordan arbeidshverdagen din forløper. Gjennomfør gjerne en generalforsamling med deg selv hvor du forsøker å få et overordnet blikk på arbeidsmønster, forventninger, motivasjon, avklaringer og støtte. Start gjerne helt overordnet. Etter hvert kan du forsøke å konkretisere og se på hva som kan være realistisk å endre på eller justere. Hvis du har fått nye oppgaver som du ikke kjenner deg trygg på, vil det å skaffe overblikk, gi deg selv tid til å bli kjent med oppgavene og å søke støtte hos andre, være avgjørende for om du lykkes godt. Denne typen refleksjon kan også ses i lys av det som i organisasjonspsykologien kalles job crafting – små justeringer i oppgaver, samarbeid eller perspektiv, som kan bidra til økt mening og arbeidsglede.
To grunnleggende spørsmål
Det kan også være nyttig å benytte anledningen til å stille deg selv to grunnleggende spørsmål rundt motivasjon og inspirasjon i din arbeidshverdag:
- Hva vil jeg/ønsker jeg å gjøre mer av?
- Hva vil jeg/ønsker jeg å gjøre mindre av?
En enkel tilnærming er å lage en oversikt, gjerne på et ark eller en tavle. Tegn en strek midt på tavlen, sett opp pluss (+) på den ene siden og minus (-) på den andre siden. Hva gir meg energi, og hva tapper meg for energi? Fyll inn og forsøk å få en oversikt over begge sidene.
Del to vil handle om å se på hva du faktisk kan gjøre noe med, og hva du ikke kan gjøre noe med eller påvirke. Arbeidslivet er godt regulert og styringsretten står sentralt. Styringsretten er arbeidsgivers rett til å lede, organisere, fordele og kontrollere arbeidet. Det betyr at du som leder eller medarbeider blant annet skal ha mulighet til å påvirke og ha innflytelse på eget arbeid. Det betyr samtidig at du ikke kan forvente full tilpasning til det du selv ønsker eller vil. Hva er mulighetsrommet i din arbeidshverdag? Dette må du forsøke å være realistisk på. Det vil være i alles interesse at du prøver å finne gode løsninger sammen med arbeidsgiver.
Nytt lovverk: tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
I denne sammenhengen er det også viktig å være klar over at arbeidsmiljøloven fra 1. januar fikk en tydeligere presisering av kravene til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Presiseringene speiler sentrale funn i organisasjonspsykologisk forskning: At balansen mellom krav og ressurser er avgjørende for både helse, motivasjon og prestasjon.
Endringene i arbeidsmiljøloven skal gjøre det enklere for arbeidsgivere å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø kan handle om, og hvordan det kan sikres et trygt og godt arbeidsmiljø for medarbeidere og ledere. Det presiseres at det bør være en balanse mellom det som er krevende og belastende, og det som gir motivasjon, mestring eller utvikling. Forventningsavklaring står også sentralt i presiseringen - det skal være tydelig hvilke oppgaver, roller og ansvar vi som medarbeidere og ledere har. Autonomi og muligheten for å ha innflytelse på eget arbeid er også tydeliggjort, samt forventningen om gjensidig støtte mellom kolleger og ledere.
Selvledelse som verktøy i arbeidshverdagen
Hvordan kan du mer konkret utforske måten du jobber på og leder deg selv? Selvledelse er definert som evnen du har til å prioritere oppgaver og motivere deg selv til å gjennomføre nødvendige handlinger for å nå dine mål. Ved å la deg inspirere av strategier innen selvledelse, kan du skape større oversikt, forutsigbarhet og kontroll i jobbhverdagen din. Her følger fem konkrete grep som kan hjelpe deg i gang:
1. Reflekter over egne styrker og utviklingsområder
Begynn med å ta et helikopterperspektiv på deg selv og egen arbeidshverdag. Første steg innen selvledelse handler om å bli bedre kjent med seg selv og om du ønsker å gjøre noen endringer. Hva er dine styrker og utviklingsområder? Bruker du tiden din på en måte som er i tråd med dine og virksomhetens mål? Hvis du ønsker å sette deg et nytt mål – hvordan kan du gjøre dette konkret og passe utfordrende, og hvordan kan du følge opp og evaluere underveis? Hvis du har fått nye oppgaver – hva trenger du å bruke av dine styrker for å løse disse på best mulig måte?
2. Planlegg og prioritér
God planlegging og prioritering er viktige ferdigheter som kan bidra til å redusere stress og øke opplevelsen av kontroll. Hvordan planlegger du ukene dine på en god måte? Hvilke verktøy benytter du for å holde oversikt over arbeidshverdagen? Hjernen er ikke særlig god til å gjøre flere ting samtidig. For å forebygge stress, kan det være lurt å prioritere godt og gjøre en ting ad gangen. Ved nye oppgaver, sett av nok tid til å bli kjent med det du skal produsere, og del gjerne oppgavene i mindre håndterbare deler hvor du tar en del ad gangen.
3. Søk og tilby støtte ved behov!
Det å være god på selvledelse betyr ikke at du skal klare alt alene! Tvert imot innebærer selvledelse å ta ansvar for å søke støtte når du trenger det. Hva trenger du som medarbeider fra din nærmeste leder for å utføre jobben din best mulig? Hvordan kan du som leder koble deg på medarbeiderne dine og tilby støtte ved behov? Ved nye oppgaver betyr det å forsøke å lære av andre som har samme type oppgaver og be om hjelp til både prioritering og løsningsforslag.
4. Øv på å være en god støttespiller for deg selv
I en hektisk jobbhverdag møter vi mange utfordringer. Da er det naturlig at det kan dukke opp negative eller selvkritiske tanker. Selvledelse i form av mentale strategier innebærer å ha et bevisst forhold til tanker og følelser, og forsøke å ha en konstruktiv indre dialog. Prøv å akseptere de negative tankene dersom de kommer, og se om du kan trene på å være en god støttespiller for deg selv. Hvis du har fått nye oppgaver, er det ekstra viktig å hente frem mange støttetanker. Minn deg selv om at de aller fleste trenger tid for å bli gode, og at det å lære seg nye oppgaver eller nye områder også tar tid og krever tålmodighet.
5. Ha et bevisst forhold til hva som gir deg pauser og påfyll
Uavhengig av nye eller gamle oppgaver - forskning trekker frem pauser i løpet av arbeidsdagen som en viktig faktor for å prestere godt over tid, bevare arbeidsglede og ivareta god helse i jobb. For å kunne prestere, trenger vi også restitusjon og pauser. Hvordan kan du legge inn små pauser i løpet av dagen, og hva gir deg påfyll og energi i hverdagen? Se på hvordan du kan etablere gode vaner rundt pauser og avbrekk, og minn deg selv på at dette faktisk gjør deg mer effektiv på jobb over tid.
Artikkel er publisert i HR Magasinet nr. 9-26.