Bli en bedre selvleder!

Bli en bedre selvleder!

Av Tage Wester og Ingrid Tande Ditlefsen

Selvledelse er noe alle medarbeidere i en organisasjon utøver til enhver tid, både bevisst og ubevisst. Det dreier seg om hvordan vi selv er med på å fremme egen utvikling og effektivitet, gjennom både bevisst og ubevisst bruk av strategier. Mye av det vi selv opplever som gode vaner som fremmer arbeidet og effektiviteten vår, kan i prinsippet sees på som selvledelsesstrategier. For eksempel at du bestemmer deg for å vente med kaffekoppen til du har gjort ferdig en kjedelig oppgave, eller at du mentalt parerer katastrofetanker i forkant av en krevende presentasjon. De fleste av oss har mange gode vaner og strategier som vi har utviklet og tilegnet oss, og som hjelper i vår egen selvledelse. Samtidig er dette noe vi alle kan bli bedre på. Ved å arbeide systematisk med selvledelse får vi muligheten til å forsterke det vi allerede er gode på, og redusere det som kan være hindringer for arbeidsglede og prestasjon.

Det finnes en omfattende mengde litteratur om selvledelse, og metodikken hviler på et bredt fundament av anerkjente psykologiske teorier og forskning. Øyvind Martinsen (2015) har oppsummert mye av den eksisterende litteraturen i en modell for systematisk selvledelsesarbeid. Vi har blant annet tatt utgangspunkt i denne når vi i det følgende presenterer viktige steg for å utvikle din egen selvledelseskompetanse. Det er viktig å presisere at stegene ikke nødvendigvis trenger å følge denne rekkefølgen, og at det kan være nyttig og nødvendig å pendle mellom ulike steg på veien mot dine mål.

Steg 1: Gjør en verdi- eller intensjonsavklaring

En viktig del av arbeidet med selvledelse er anledningen til å ta en mer overordnet refleksjonsrunde hvor du stopper opp og tenker gjennom verdier og prioriteringer. Sentrale spørsmål kan på den ene siden være hva du ønsker, vil og liker. På den andre siden er det også viktig å tenke gjennom hvilke krav du møter fra omgivelsene, som arbeidsplassen, samfunnet, samt etiske og moralske standarder. Selvledelse handler altså ikke bare om å følge sin egen vei, men om å bli bevisst både egne og andres behov, samt rammene man har, og å finne den rette balansen mellom disse. Gjennom slike vurderinger forsterker man også holdningene til hva man liker og ikke liker, hva man ønsker med livet sitt, og eventuelt hva man vil bli husket for. Spørsmål som hva vil jeg, hva bør jeg og hva jeg faktisk gjør, kan bevisstgjøre hva som ligger til grunn for de mål vi velger oss. Dersom du i all hovedsak har fokusert på egne behov i karrieren din, kan det være nyttig å se på om det for eksempel er verdier knyttet til samfunnsutvikling du har satt til side som det kan være mer riktig å prioritere nå, som kan åpne for en opplevelse av økt livskvalitet og balanse.

Steg 2: Selvobservasjon

Selvobservasjon kan hjelpe deg å finne ut om det du gjør i det daglige er i overenstemmelse med, og effektivt i forhold til, de verdiene og ønskene du har: Hvordan ligger du an i forhold til de verdiene og prioriteringene du ønsker å gjøre i dag? Er du fornøyd med kvaliteten på arbeidet ditt? Hva med din effektivitet? Virksomhetens mål og evne til etterlevelse? For en leder vil dette for eksempel kunne være spørsmål som om man er for operativ i driftsoppgaver eller kundekontakt på bekostning av ledelse som «å nå resultater gjennom andre». Her vil 360-graders vurdering og en systematisk oversikt over tidsforbruk kunne være nyttige verktøy.

Steg 3: Sett deg konkrete mål

Når du har avklart hva som er viktige verdier og prioriteringer, og har et tydeligere bilde av hvordan situasjonen ser ut i dag, og hva du ønsker å bli bedre på, kan dette danne grunnlaget for å sette deg konkrete og spesifikke mål for arbeidet. Mål dreier seg om å gi de daglige anstrengelsene retning og mening. Konkrete mål er best, og større mål bør også deles opp i undermål, slik at det blir lettere å se hva du må gjøre. Forskning peker på at spesifikke og utfordrende mål er mest effektive når det gjelder å styre vår atferd og innsatsvilje.

I en forlengelse av dette kan det også være viktig å ha et blikk på kompetanse: Noen ganger kan vi unngå målsetninger fordi vi i øyeblikket mangler kompetanse. Det er derfor viktig å ikke utelukke mål som kan kreve ny kompetanse – dette kan da inngå som et delmål. Samtidig er det også slik at vi lett kan la oss begrense av egen kreativitet når vi setter oss mål; Vi kan ha en tendens til å tenke i våre vante baner, vi kan la oss begrense av egen mestringstro, eller tro at rammene ikke tillater det, og med det gå glipp av litt annerledes, men potensielt gode målsetninger for oss og omgivelsene våre. Her kan for eksempel sparring med nærmeste leder, en kollega eller en veileder være nyttig for å få hjelp til å se flere muligheter. En annen måte å kvalitetssjekke mål er å se om de står godt opp mot virksomhetens mål og visjoner, om de er inspirerende for deg og andre og om de er med på å knytte bånd til kolleger, kunder eller publikum.

Steg 4: Tilegn deg kompetanse

Neste steg i arbeidet er å tilegne deg den kompetansen du har identifisert at du trenger. Det kan for eksempel dreie seg om mer fagkompetanse, mer kunnskap om organisasjonen du jobber i, eller mer kompetanse på selvledelsesstrategier. Vitenskapelig funderte selvledelsesstrategier er godt beskrevet i litteraturen, det finnes kurs for en rekke teknikker og det kan også være et godt utgangspunkt for individuell veiledning.

Steg 5: Øv

Når du har definert målene dine tydelig og har tilegnet deg den nødvendige kompetansen for å komme i gang, kan du sette i gang et systematisk arbeid hvor du øver og fokuserer innsatsen din. I øvingsarbeidet er det viktig å fortsette med systematisk selvobservasjon, slik vi skisserte i begynnelsen av prosessen, for å vurdere om du utvikler deg i retningen du ønsker, og for å gjøre eventuelle justeringer i målsetninger, kompetansetilegnelse og strategier. Som en hjelp for systematisk selvledelsesarbeid kan du med fordel benytte deg av både kognitive/tankemessige og atferdsmessige strategier.

Kognitive strategier

Kognitive strategier handler om å jobbe med tenkning og holdninger til det man gjør. Når det kommer til selvledelse er det særlig relevant å se på de tankene og holdningene man har som kan gi motstand i arbeidet. I selvledelsessammenheng kaller man ofte slike tanker for dysfunksjonelle tanker, og kognitive strategier dreier seg ofte om å hjelpe oss til å både bevisstgjøre og håndtere disse. Et eksempel på dette er å bevisstgjøre og jobbe med sin indre dialog. Mange kan ha tanker om egen utilstrekkelighet og ha en tendens til å anta at de ikke vil få til en vanskelig oppgave. Andre kan for eksempel ha tanker om at det å ikke lykkes vil ha mye større negative konsekvenser enn det i realiteten har, slik at man får prestasjonsangst, som igjen kan bli hemmende på prestasjonen.

Kognitiv veiledning er et eksempler på en god, vitenskapelig fundert måte å jobbe med dette på. Du kan for eksempel, når du blir bevisst på at tenkningen din er negativ, spørre deg selv: Finnes det alternative måter å tenke på rundt denne situasjonen? Hva er det verste som kan skje om jeg ikke mestrer oppgaven med en gang, er det så farlig som jeg forestiller meg? Hva ville jeg sagt til en venn eller god kollega i denne situasjonen? Ofte kan slike negative og selvhemmende indre dialoger være så automatiserte at det kan være god hjelp med individuell veiledning med en fagperson, både for å bli mer bevisst og for å få hjelp til å justere disse.

Atferdsstrategier

Atferdsstrategienes hensikt er å høyne kvaliteten på arbeidet og å effektivisere egen arbeidsflyt og effektivitet. Dette kan blant annet ha form av konkrete teknikker man kan øve på, men også som strategier for å gjøre arbeidet mer interessant i seg selv og dermed mer motiverende.

Å etablere gode strukturer og rutiner kan gi en stor gevinst på vei mot målene dine, siden det er lett å bli distrahert. Mange ledere oppgir for eksempel en daglig strøm av telefon- og e-posthenvendelser, samt andre forespørsler, som en utfordring for å nå målene de har satt seg. En strategi for å avhjelpe dette kan blant annet være å strukturere omgivelsene slik at man har en begrenset tilgjengelighet deler av dagen.

En annen strategi er å bli bevisst på og legge inn i planer og kalender at man også har et behov for variasjon, avslapning og spenning. Dette er faktorer som kan virke hemmende på arbeidet om du ikke har et bevisst forhold til det, da det kan gjøre at du mister fokus og saboterer dine egne planer. Dersom du blir mer bevisst rundt dine egne behov i arbeidshverdagen, kan du finne gode løsninger og integrere dette i din tidsplan og i listen over underordnede målsetninger. For eksempel kan du sette inn små pauser med det intervallet du kjenner at du trenger det for å kunne jobbe effektivt. Slik kan du øke følelsen av effektivitet og styring, og øke sannsynligheten for at du faktisk klarer å nå målsetningene dine.

Et annet eksempel på en strategi for å strukturere arbeidet hensiktsmessig, er aktiv bruk av den såkalte prioriteringskvadranten (se illustrasjon). Dette er en modell hvor du plasserer gjøremål inn etter om de haster eller ikke, på den ene siden, og samtidig om de er viktige eller ikke. Et slikt enkelt grep i seg selv kan gjøre en betydelig forskjell på hvordan du prioriterer tiden på jobb.

En annen strategi er å bli bevisst på og legge inn i planer og kalender at man også har et behov for variasjon, avslapning og spenning. Dette er faktorer som kan virke hemmende på arbeidet om du ikke har et bevisst forhold til det, da det kan gjøre at du mister fokus og saboterer dine egne planer. Dersom du blir mer bevisst rundt dine egne behov i arbeidshverdagen, kan du finne gode løsninger og integrere dette i din tidsplan og i listen over underordnede målsetninger. For eksempel kan du sette inn små pauser med det intervallet du kjenner at du trenger det for å kunne jobbe effektivt. Slik kan du øke følelsen av effektivitet og styring, og øke sannsynligheten for at du faktisk klarer å nå målsetningene dine.

Et annet eksempel på en strategi for å strukturere arbeidet hensiktsmessig, er aktiv bruk av den såkalte prioriteringskvadranten (se illustrasjon). Dette er en modell hvor du plasserer gjøremål inn etter om de haster eller ikke, på den ene siden, og samtidig om de er viktige eller ikke. Et slikt enkelt grep i seg selv kan gjøre en betydelig forskjell på hvordan du prioriterer tiden på jobb.

Aktiv bruk av belønning når du har fullført oppgaver, eller oppnådd små og store mål, kan også være et nyttig hjelpemiddel for å opprettholde din motivasjon. Dette kan gjøres på enkle måter ved å gi deg selv noe godt å spise eller drikke, kjøpe deg nye klær, eller ved å gi deg selv mentale belønninger som selvskryt når du fullfører en oppgave. Poenget med disse «gulrøttene» er at de kan virke motiverende, også for kjedelige oppgaver. Det kan virke kunstig i begynnelsen, men blir raskt en effektiv strategi om man bruker den systematisk. Man kan også bruke «negativ belønning», som går ut på å måtte gjøre noe negativt, eller gå glipp av noe positivt, om du ikke gjør ferdig oppgaven, eller når målene du har satt deg. For eksempel kan du si til deg selv at du må donere penger til et politisk parti som du ikke liker, om du ikke oppnår ukens mål.

Et annet belønningsgrep er å legge kjedelige oppgaver til inspirerende omgivelser, som å skrive den vanskelige rapporten på fjellet eller i strandkanten, slik at man kan få inn noe positivt og motiverende i noe man ellers kjenner lite motivasjon for, noe som igjen kan øke sjansen for at du vil gjøre oppgaven, heller enn å utsette den.

Den aller beste strategien er likevel å klare å få til en arbeidshverdag som i størst mulig grad er fylt med arbeidsoppgaver og mål du finner naturlig interessante og givende, og som du opplever at du mestrer, da dette gjør arbeidet naturlig belønnende, og med det også mer motiverende. Å identifisere hvilke oppgaver du liker bedre enn andre, syns du mestrer bedre enn andre og så videre, kan være en viktig del av et vellykket selvledelsesprosjekt. Dette kan øke den relative andelen av slike oppgaver og gjøre at du kommer inn i en god sirkel med mer opplevd arbeidsglede og mening i jobben.

Oppsummert er selvledelse noe vi alle driver med i det daglige, i større eller mindre grad, og det er en kompetanse som blir stadig viktigere for både ledere og medarbeidere. Samtidig er selvledelse noe vi kan bli bedre på gjennom systematisk arbeid. En måte å jobbe systematisk, slik vi har skissert i artikkelen, er å starte med refleksjoner og definere verdier, prioriteringer og målsetninger som er i balanse mellom egne ønsker, verdier og krav for så å bruke psykologisk kunnskap på en målrettet måte for å oppnå en arbeidshverdag som er både effektiv og utviklende. Stadig flere arbeidsgivere og arbeidsplasser forventer at medarbeidere skal utvikle og lede seg selv, og dette kan være en viktig nøkkel for å fikse jobben i sterke fag- og kompetansemiljøer.

(Artikkelen er opprinnelig publisert i Personal og Ledelse nr. 07-2017)