Frokostseminar hos Fritt Ord - har vi blitt en krenket nasjon?

Ledere har både ansvar for og mulighet til å ta tak i uenighet og maktkamp før det eskalerer.

Events

Av Tage Wester og Karianne Petersen

- Forskning viser at ledere som 'lar det skure' er veldig vanlig i norsk arbeidsliv. Dette er gjerne faglig flinke ledere, men som i liten grad ønsker eller evner å ta tak i det som kan være krevende og ubehagelig, fortalte arbeidsrettsadvokat Harald Pedersen under en panelsamtale Moment arrangerte hos Fritt Ord 30. august. Tema for frokostmøtet var økningen i antall varslingssaker om trakassering og hvordan vi skal forstå denne utviklingen.

Pedersen fikk støtte av HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet: - Mange saker kunne vært håndtert lenge før de eskalerer til varsler og avisoverskrifter. Hun var opptatt av at ledere må trene seg på ferdigheter som for eksempel vanskelige samtaler og at den norske dialogbaserte ledelsen har alle forutsetninger for å klare dette. Hun var derfor ikke bekymret for at ledere vil miste kraft på grunn av varslingsbølgen, eller at det å mene noe eller korrigere medarbeidere vil bli umulig.

- Jeg tror ikke vi er på vei til å bli en krenket nasjon, sa hun.

"Mange saker kunne vært håndtert lenge før de eskalerer til varsler og avisoverskrifter"

Varslingssaker befinner seg ofte i skjæringspunktet mellom jus, psykologi og arbeidsmiljøproblematikk. I panelet satt derfor også psykolog og daglig leder i Moment Rolv Mohn.

Han fremholdt at varslingskulturen kan ha et overslag i form av maktkamp og hysteri som i ytterste konsekvens kan føre til mindre rom for styring og ledelse.

- Man må jobbe med opplæring av hele organisasjonen for å unngå at varslerrollen blir overspilt. Mye av det som oppleves som urett er ikke nødvendigvis et brudd på arbeidsmiljøloven. Samtidig ser jeg utviklingen som en viktig del av kulturbyggingen mot et mer sivilisert arbeidsliv. 

"Arbeidsgivers undersøkelsesplikt må også ses i sammenheng med omsorgsplikten, både overfor påklaget og varsler"

- Arbeidsgivers undersøkelsesplikt må også ses i sammenheng med omsorgsplikten, både overfor påklaget og varsler, påpekte han. Ifølge Mohn har HR, ledere og kollegaer et samlet ansvar for å støtte folk som er redde og sinte for å unngå at de blir en dårlig utgave av seg selv i konfliktsituasjoner.

 Pedersen mente at praksisen med delt bevisbyrde i varslingssaker fungerer godt.

- De varslene som kommer ut av proporsjon representerer en marginal andel i forhold til alle de sakene som i hovedsak håndteres på gode og ryddige måter og hvor folk jobber bra sammen i etterkant, sa Pedersen. Panelet som ble ledet av bedriftsrådgiver og forfatter Lisa Wade, var samstemte om at det å åpne for varsling er viktig i et folkehelseperspektiv. Gode varslingsrutiner bidrar til å redusere destruktive arbeidsforhold, korrupsjon og mobbing.

Harald Pedersen har skrevet flere bøker om metoden faktaundersøkelse som Arbeidstilsynet anbefaler å bruke i varslingssaker. Han kom inn på at hensikten med metoden er saksbehandling, og at alle parter skal oppleve denne i tråd med psykologiske mekanismer som rettferdighet og det å bli hørt. Hans erfaring med metoden er at parter ofte slår seg til ro selv om de ikke får medhold i undersøkelsen. Han betonte også at denne type saksbehandling kan være et viktig tiltak for å lukke en sak i et arbeidsmiljø som har vært belastet over lang tid. Karin Aslaksen påpekte imidlertid at faktaundersøkelser i mange tilfeller trekker ut i tid med de betydelige belastningene dette medfører for de involverte partene. Hun gjentok at sakene mange ganger kunne vært forebygget på et tidligere stadium dersom de hadde blitt håndtert på en god måte.